Lurer du på noe innen barnefordeling? Ta kontakt med en av våre spesialister
Innhold om delt bosted
Samlivsburdd hos foreldre
Foreldre som kommer til samlivsbrudd har full avtalefrihet når det gjelder fast bosted.
Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos en av foreldrene, og at den andre forelderen skal ha samvær med barnet, eller de kan avtale at barnet skal bo fast hos begge foreldrene – delt bosted, jf. barneloven § 36. Det er ingen offentlig kontroll med slike avtaler, slik det er i flere andre nordiske land.
Avtalefrihet for foreldre
Foreldre som kommer til samlivsbrudd har full avtalefrihet når det gjelder fast bosted.
Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos en av foreldrene, og at den andre forelderen skal ha samvær med barnet, eller de kan avtale at barnet skal bo fast hos begge foreldrene – delt bosted, jf. barneloven § 36. Det er ingen offentlig kontroll med slike avtaler, slik det er i flere andre nordiske land.
Rettsvirkninger av barnets bosted
Det følger ulike rettsvirkninger med hvor barnet bor fast, blant annet bestemmelsesretten, den såkalte bostedsmyndigheten. Den av foreldrene som barnet bor fast hos har myndighet til å ta beslutninger som gjelder «vesentlege sider av omsuta for barnet», jf. barneloven § 37:
«Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet».
Etter denne bestemmelsen kan den av foreldrene barnet bor fast hos blant annet ta avgjørelse om valg av barnehage, flytting i Norge og i andre større avgjørelser i dagliglivet til barnet.
Beslutningsmyndigheten
Dersom foreldrene har avtalt delt fast bosted, har ikke loven noen løsning på hvem som har beslutningsmyndigheten. Beslutningsmyndigheten ligger da til begge foreldrene.
Delt bosted betyr imidlertid ikke nødvendig vis at barnet skal bo hos foreldrene like mye av tiden – annenhver uke (50/50). Rettsvirkningen av delt bosted er at bostedsmyndigheten opphører, og at ingen av foreldrene bestemmer mer en den andre.
Dersom foreldre ikke blir enig om bosted
Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, kan saken bringes inn for domstolene, jf. barneloven § 56. Domstolen bygger da avgjørelsen på hva som er til barnets beste, jf. barneloven § 48.
Dersom domstolen skal ta avgjørelsen er det vanlige at domstolen kommer til at barnet skal bo fast hos enten mor eller far. Dersom det foreligger «særlege grunnar» kan domstolen idømme delt bosted, men dette er en snever unntaksregel, jf. lovens § 36 annet ledd.
Hensynet bak regelen om at domstolen kun kan idømme delt bosted i særlige tilfeller, er at når foreldrene først er i retten, er presumpsjonen at de ikke samarbeider særlig godt. For at delt bosted skal være til barnets beste er godt samarbeid ofte en forutsetning.
Forutsetninger fra loven
Lovens forarbeider nevner flere forutsetninger som må være oppfylt for at delt bosted kan idømmes. Forutsetningene er blant annet at det må være nærhet mellom hjemmene, mulighet til å opprettholde kontakt med venner og aktiviteter fra begge hjem, foreldrene må kunne samarbeide, det må ikke være et høyt konfliktnivå mellom foreldrene samt at barnet må trives med ordningen.
