Barnets Mening & Partsstatus i Barnevernssaker

Elisabeth Moiniehen Leonhardsen fra Tveter og Kløvfjell Advokatfirma

Lurer du på noe innen barnefordeling? Ta kontakt med en av våre spesialister

Elisabeth Moiniehen Leonhardsen

Spesialist på Barnerfordeling

Innhold om barnets mening & partsstatus i barnevernssaker

Partsstatus i barnevernsaker

En barnevernssak vil alltid involvere ett eller flere barn.

Barnets rett til å uttale seg og medvirke i egen sak er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernloven § 6-3.

Etter barnevernloven § 6-3 første ledd skal et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Etter barnevernloven § 6-3 annet ledd kan et barn som har fylt 15 og som forstår hva saken gjelder, opptre som part i saken, og gjøre partsrettigheter gjeldende. Dette betyr at barn som har fylt 15 år har de samme rettighetene etter forvaltningsloven som foreldrene eller andre parter i saken. Barnet har da rett til forhåndsvarsel, rett til innsyn i egen sak, begrunnelse og klageadgang på vedtak barneverntjenesten fatter. Videre vil barn over 15 år kunne gjøre prosessuelle rettigheter overfor både fylkesnemnda og domstolene.

Barn som har fylt 7 år skal gis rett til å uttale seg

Bestemmelsen slår fast at barn som har fylt syv år «skal» informeres og gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse i saken. Bestemmelsen har klare likhetstrekk til barneloven § 31 som gir barn rett til å uttale seg i barnefordelingssaker før det treffes avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted og samvær.

For at barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har en reell mulighet til å delta og bli hørt før avgjørelsen treffes, er det en forutsetning at barn blir informert på en alderstilpasset måte slik at barnet har muligheter for å forstå hva saken gjelder.

Det er det organ som skal treffe avgjørelsen, som har ansvaret for å påse at barnet har fått informasjon og anledning til å uttale seg, jf. Ot.prp. nr. 45 (2002-2003) s. 62-63. Det er også dette organet som har ansvaret for å vurdere hvordan samtalen med det enkelte barn skal tilrettelegges og gjennomføres ut fra hensynet til barnet. Barneverntjenesten har dette ansvaret når den skal treffe vedtak. For øvrig vil barneverntjenesten måtte ha ansvar for å informere andre organer om hvorledes det kan være mest hensiktsmessig å gjennomføre en mulig samtale. Fylkesnemnda og domstolene har ansvaret fir å påse at barnet har fått mulighet til å uttale seg før fylkesnemnda eller retten avgjør saken.

Unnlatelse av å gi barnet anledning til å bli hørt er saksbehandlingsfeil

Det vil være en grov saksbehandlingsfeil dersom barnet ikke er gitt anledning til å bli hørt.

Rettspraksis viser at barnets rett til å bli hørt gjelder uten unntak. Et eksempel på dette er Høyesteretts avgjørelse gjengitt i Rt. 2016 s. 2314. Saken gjaldt unnlatelse av å høre barna.

I denne saken hadde Lagmannsretten ikke gitt samtykke til å fremme anke i barnevernssak. De barna saken gjaldt, var etter råd fra den oppnevnte sakkyndige ikke informert og hadde ikke fått anledning til å uttale seg før tingretten avsa dom i saken. Ankeutvalget viste til at barnevernloven § 6-3 om barns rett til å bli informert og gis anledning til å uttale seg, ikke åpner for unntak.

Lagmannsrettens beslutning ble opphevet.

Barnets rett til egen advokat i barnevernssaker

Barn som har fylt 15 år kan opptre som part i en barnevernssak og gjøre partsrettigheter gjeldene, jf. Barnevernloven § 6-3 annet ledd. Bestemmelsen innebærer at barnet har de samme rettighetene etter forvaltningsloven som andre parter i saken. Videre innebærer bestemmelsen at barnet har de samme prosessuelle rettighetene som andre parter for fylkesnemnda og domstolene.

Barn som har fylt 15 år har rett til egen advokat i fylkesnemnda og i domstolene.

Barn som har fylt 15 år har søksmålskompetanse og kan begjøre rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak etter barnevernloven § 7-24 første ledd.

Tiltak for barn

I saker som gjelder tiltak for barn med adferdsvansker eller tiltak for barn som har vært utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part i saken, uavhengig av alder, jf. Barnevernloven § 6-2 annet ledd.

Dersom barnet har et ønske om en spesiell advokat, skal dette respekteres, jf. Rettshjelploven § 21.

I de tilfellene barnet har et annet syn på valg av advokat enn foreldrene, er det barnets syn som er det avgjørende når fylkesnemnda eller domstolene skal oppnevne advokat, jf. Rt 2014 s 530.

Barnets talsperson i fylkesnemnda og domstolene i barnevernssaker

Etter barnevernloven § 7-9 kan fylkesnemnda oppnevne en talsperson for barnet i saker som skal behandles for fylkesnemnda.  Bestemmelsen om talsperson for barna må sees i sammenheng med § 6-3 første ledd om barns rett til å kunne uttale seg.

Forskrift om barnets talsperson

Forskrift om barnets talsperson (F18.02.2013 nr. 203) regulerer nærmere spørsmålene rundt talsperson og talspersonens rolle i barnevernssaker.

Etter forskriften § 1 skal talspersonen være talerør for barnet, og skal være uavhengig av barneverntjenesten og barnets foreldre. Barnets ønske om å få oppnevnt en talsperson skal tillegges stor vekt. Hvis ikke barnet ønsker å ha en egen talsperson, skal dette være avgjørende.

Etter forskriften § 2 skal barnet informeres om ordningen om talsperson. Bestemmelsen slår fast at barneverntjenesten har et særlig ansvar for å informere barnet så tidlig som mulig under forberedelsen av saken om muligheten til å få oppnevnt en egen talsperson. Det skal fremgå av sakens dokumenter som blir sendt til fylkesnemnda, om barnet ønsker talsperson.

Hvem kan være talsperson for barnet i barnevernssaker

Etter forskriften § 3 skal fylkesnemnda utarbeide en liste over et utvalg personer som har erfaring fra arbeid med barn, og som er villig til å påta seg oppdrag som talsperson. Listen skal inneholde navn på personer med ulik bakgrunn og med erfaring fra arbeid med barn i ulike aldersgrupper og ulik kulturell bakgrunn.

Talspersonen skal velges fra utvalget på listen. I særlige tilfeller kan det likevel oppnevnes en person som ikke står på listen, hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende eller at andre grunner gjør det nødvendig.

Ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud.

Personer som er ansatt i et organ som behandler saken, kan ikke oppnevnes som talsperson i samme sak. Talspersonen bør ikke ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for.

Talspersonens oppgaver

Etter forskriften § 4 skal talspersonen få informasjon om saken.

Fylkesnemndas leder har ansvar for at talspersonen får nødvendig informasjon for å gjennomføre en samtale med barnet. Nemndlederen skal utarbeide en kort orientering om saken.

Talspersonen skal forsikre seg om at barnet forstår hva ordningen innebærer og om barnet fortsatt ønsker å uttale seg gjennom en talsperson. Hvis barnet senere ønsker å endre sin uttalelse, kan barnet be om en ny samtale med talspersonen. Barnet skal bli informert om denne retten.

Samtalen med barnet skal tilrettelegges etter barnets alder, modenhet, språk og kultur.

Talspersonen skal formidle barnets synspunkter i saken skriftlig til fylkesnemnda, etter å ha drøftet innholdet med barnet.

Talspersonen skal normalt innkalles til fylkesnemndas forhandlingsmøte. Talspersonen skal fremstille barnets synspunkter muntlig for nemnda. Talspersonen avlegger forsikring som for vitner etter reglene i tvisteloven, og avhøres ellers etter de samme reglene så langt det passer.

Talspersonen har taushetsplikt: Barnets Mening

Talspersonen har taushetsplikt om de forhold som vedkommende blir kjent med i saken, herunder de opplysninger som fremkommer av sammendraget og av samtalen med barnet, jf. barnevernloven § 6-7. Talspersonen har opplysningsplikt dersom det fremkommer forhold som er nevnt i barnevernloven § 6-4 annet ledd.

Få førsteklasses juridisk hjelp i Norge – besøk Advokat Oslos nettside i dag for å sikre den beste representasjonen!

Følg oss på Facebook

Se mer på vår hjemmeside Advokat Oslo






Advokater som kan hjelpe deg med Advokat i Barnevernssaker: Spesialisert Hjelp i Oslo
No data was found
Våre dyktige advokater kan hjelpe deg med alt innen Advokat i Barnevernssaker: Spesialisert Hjelp i Oslo

Vi har mange dyktige advokater som kan hjelpe deg med din sak. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Relaterte artikler

Barnets rett til samvær med søsken etter omsorgsovertakelse

Kulturelle aspekter i barnevernssaker

sakkyndige i barnefordelinssaker

Sakkyndige som bryter etiske prinsipper i barnevernssaker

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.