Hva utredes i barnevern og barnefordelingssaker?

Klienter som befinner seg i barnefordelingssaker eller barnevernssaker for første gang vet normalt ikke helt hva en sakkyndig utredning går ut på, hvilke temaer den sakkyndige utreder og hvilke metoder som benyttes for å innhente informasjon.

Vi i Advokat Oslo vil med denne artikkelen forklare litt om hva som tematisk og metodisk vil kunne forventes av en sakkyndig utredning i barnefordelingssaker og i barnevernssaker, slik at bedre forståelse av hva som utredes og hvordan vil kunne hjelpe deg til å gi best mulig inntrykk i evalueringen, som kan være med på at du får en god rapport.

Enkelte temaer er gjengangere i en sakkyndig utredning, blant annet følgende temaer:

  1. Mandat (de spørsmål den sakkyndige er bedt om å utrede)
  2. Kort beskrivelse av utført arbeid i saken (samtaler med komparenter, partene, barna, dokumenter, møter mv.)
  3. Bakgrunn/aktuelt (historikk og beskrivelse av konfliktnivå, foreldresamarbeid, nettverk og geografisk beliggenhet til den andre forelder, skole, fritidsaktiviteter mv. Her vil man også redegjøre for omsorgen under samlivet og etter samlivsbruddet for å kunne vurdere tilknytning mv.)
  4. Gjengivelse av samtaler med foreldrene, komparenter og barn som skal høres, og beskrivelse av observasjon av samspill mellom barn og foreldre mv.
  5. Beskrivelse av barna og eventuelle særlige behov
  6. Utredning av omsorgskompetanse og samværskompetanse (materiell omsorg, sosial/relasjonell omsorg, kognitiv omsorg og emosjonell omsorg).
  7. Vurdering/sammenfatning og eventuell konklusjon/anbefaling

Sakkyndiges ståsted i barnevern og barnefordelingssaker

I barnefordelingssaker står den sakkyndige relativt fritt til å utrede det som finnes relevant for å besvare de spørsmål retten har stilt gjennom mandatet, men i barnevernssaker er det noe strengere krav til metodikken, idet rapporten skal godkjennes av Barnesakkyndig kommisjon.

I NOU 1995:23 Barnefaglige sakkyndighetsoppgaver Rolleutforming og kvalitetssikring kap. 5.2.4 er det sagt følgende om den sakkyndiges mandat, og hva den sakkyndige i prinsippet skal besvare i en barneverns– eller barnefordelingssak:

«Etter § 41 skal sakkyndige, barneverntjenesten eller sosialtjenesten uttale seg i saker der det trengs før det blir tatt en avgjørelse. Det er retten som bestemmer hvilke vurderingstemaer som trenger sakkyndig opplysning, og disse nedfelles i et konkret mandat i den enkelte sak. I barnelovsaker er mandatet som oftest en konkretisering av sakens omtvistete spørsmål i forhold til de tre hovedtemaene foreldreansvar, daglig omsorg og omfanget av samvær for den av partene som ikke tilkjennes den daglige omsorgen. Det fremgår av § 41 at sakkyndige skal uttale seg, men ikke hva man skal uttale seg om. Loven stiller således ingen krav om at den sakkyndige skal konkludere i forhold til de omtvistete forhold i saken, men gjennom sin mandatgivning blir sakkyndige vanligvis anmodet om det».

Spesielle temaer tas opp særskilt under ovennevnte punkter, dersom det er spesiell risiko knyttet til for eksempel vold, rusmisbruk, sinnssykdom eller fremtredende forhold som lojalitetskonflikt/samværsnekt osv. Mandatet eller sakens egenart (hvis den sakkyndige har fått et relativt åpent mandat) vil også kunne gi føringer til den sakkyndige om det er spesielle temaer som bør utredes særskilt.

I beskrivelsen av bakgrunnen/aktuelt vil den sakkyndige utrede generell historikk rundt samlivet og samlivsbruddet. Den sakkyndige vil imidlertid særlig gå inn og se på dynamikken i foreldresamarbeidet og kommunikasjonen mellom partene, og hvordan denne påvirker barna. Den sakkyndige vil også se på eksterne forhold som boforhold og geografisk avstand mellom foreldrene og avstand til skole/barnehage, samt nettverk som familie og barnas venner og fritidsaktiviteter. Her vil det være en fordel om barna har nærhet til skole, barnehage, fritidsaktiviter og venner, og forholdene her vil kunne få betydning for eksempelvis at status quo blir et hensyn. Hvis forholdene ikke er gode eller bedre hos den andre forelderen, kan det derimot trekke i retning av at det anbefales et miljøskifte.

I beskrivelsen av faktum vil den sakkyndige også spørre om omsorgen og tilstedeværelsen under samlivet og etter samlivsbruddet for å kunne vurdere tilknytning mellom foreldre og barn. Tilknytningen dannes primært i årene 0-4 år, selv om tilknytning og relasjoner kan styrkes og svekkes ut fra innsats og kvalitet i relasjonen livet ut. Tilknytningen styrkes gjerne mellom barna og den som utøver omsorgsoppgavene mest overfor barna. Man kaller den som utøver det meste av omsorgsoppgavene for den primære omsorgsgiver. Hensynet til tidlig tilknytning blir mindre viktig jo eldre barna blir, og tilknytningen kan senere endres til å bli sterkere til den andre forelderen, eller at foreldrene blir ganske likestilte. Imidlertid er tilknytning til den primære omsorgsgiver svært viktig i saker med barn under 3-4 år, hvilket innebærer at den primære omsorgsgiver ofte får omsorgen i saker med barn under 3 år.

barnets beste advokat oslo

 

Hva kjennetegnes de fleste barnefordelingssaker?

Høyt konfliktnivå kjennetegner de fleste barnefordelingssaker, og i hvert fall dårlig kommunikasjon og dynamikk i foreldresamarbeidet. Det er nesten utelukkende saker med høyt konfliktnivå og/eller dårlig kommunikasjon som havner for retten. Den sakkyndige vil her se på hvordan konfliktnivået påvirker barna, og om barnet utsettes for lojalitetskonflikt. Lojalitetskonflikt vil normalt være årsaken til saker om samværsnekt. Ofte vil det være avgjørende for løsningen hvordan barna kan skjermes best fra høyt konfliktnivå og lojalitetskonflikt. Er det ekstremt høyt konfliktnivå og barna har problemer på skole mv. på grunn av lojalitetskonflikt, kan det ofte bety at et redusert samvær vil være til barnas beste. Viktigheten av å redusere konfliktnivået må veies opp mot hensynet til samlet foreldrekontakt og tilknytningen til begge foreldrene, der man må avveie hva som er best for barnas utvikling.

I gjengivelsen av samtaler tar man med samtaler med foreldre, komparenter og samtaler med barna, dersom de er hørt i saken. Barna spørres gjerne mer indirekte om saken for å skjerme barna mest mulig fra konflikten. Typisk vil den sakkyndige spørre hva som er bra hos mamma og hva som er bra hos pappa, og tilsvarende hva som ikke er så bra. I stedet for å spørre barnet hvor det vil bo, spør man kanskje mer om hva barnet vil savne og hva som vil være bra dersom barnet bodde hos den ene forelderen, og deretter den andre. Det samme vil gjelde om samvær.

Den sakkyndige kan bruke komparenter ved behov

Den sakkyndige vil ved behov også ta med det som heter komparenter, som er eksterne personer som den sakkyndige tester ut innhentet informasjon mot. Komparenter kan være venner og familie, men de sakkyndige vil normalt ikke vektlegge nære relasjoner, da de gjerne uttaler seg fordelaktig for sin nærmeste part, og ofte spesielt negativt overfor motparten som følge av at de har tatt side. Komparenter som kjenner en av partene godt kan likevel være med på å styrke eller svekke den sakkyndiges arbeidshypotese, eller bidra til mindre korrigeringer av faktum.

Viktige komparenter er imidlertid lærere og ansatte fra barnehage og skole, helsevesen (ved spesielle medisinske eller psykologiske forhold) eller barnevernet i barnefordelingssaker (dersom barnevernet har bekymringer og har opprettet sak). Det vil normalt være en fordel å ha et godt forhold og god kommunikasjon med de som vil kunne være viktige komparenter i en sakkyndig utredning, typisk avdelingsleder i barnehage, kontaktlærer i skole, barnas fastlege eller saksbehandler i en undersøkelse hos barnevernet. Disse komparentene vil for øvrig også som regel vitne under eventuell hovedforhandling for å utdype, med mindre man finner uttalelsene til den sakkyndige som tilstrekkelige for sakens opplysning.

Den sakkyndige vil normalt bruke mye plass på å utrede det som på fagspråket kalles for omsorgskompetanse og samværskompetanse. Kompetansen utredes som oftest ut fra en vurdering av foreldrenes materielle omsorg, sosiale/relasjonelle omsorg, kognitive omsorg og emosjonelle omsorg. Vi har skrevet en egen artikkel som redegjør nærmere for hva som ligger i disse begrepene.

Vurdering av omsorg og samværskompetansen hos forelder

Vurderingen av omsorgskompetansen og samværskompetansen er likevel ulik, fordi det er mer belastning og ansvar på den forelder som har den daglige omsorgen. Barnet bor da fast hos denne personen, og den med daglig omsorg har ansvar og endelig beslutningskompetanse overfor skole/barnehage, helsevesen og offentlige myndigheter mv.

I den avsluttende vurderingen står den sakkyndige relativt fritt til å vektlegge forskjellige hensyn ulikt. Den sakkyndige kan dermed bestemme at ett eller flere hensyn er viktigere enn andre i akkurat denne saken. Under vurderingen kan den sakkyndige også ofte ta med hypotetiske vurderinger av konsekvenser ved flytting av omsorgsbase eller utvidelse av samvær, for å synliggjøre at alternativene til det den sakkyndige mener er den beste løsningen, er vurdert.

Barnets ønsker

En tendens de senere årene er at de sakkyndige vektlegger barnas mening om bosted og samvær i sterkere grad enn før, og særlig jo større barna er. Hos mindre barn vil ofte tilknytningen til den primære omsorgsgiver fortsatt vektlegges, dersom foreldrene ellers står relativt likt. Om en av partene vil flytte vekk fra barnas nettverk – særlig for eldre barn, vil flytting uten en god grunn ofte vektlegges i negativ retning. Her vil det å bli værende der barna er på grunn av risikoen for miljøskifte (status quo-hensynet) være viktigere jo eldre barna er, og jo mer etablerte de er med venner og i fritidsaktiviteter. Foreldrenes evne til samarbeid med hverandre og skole mv. og sørge for best mulig samlet foreldrekontakt er også et hensyn som ofte vektlegges i høykonfliktsaker, men man kan også risikere at barna opplever en så stor lojalitetskonflikt at barna må skjermes gjennom å forbli hos den som barna er lojale mot. Større lojalitetskonflikt kan i ekstreme saker også tilsi lite eller intet samvær, for å skjerme barna, selv om samværsforelderen ikke er driver i konflikten. I slike saker er det ofte en betydelig større tilknytning til den primære omsorgsgiver enn den andre forelderen. Tilknytning til en av foreldrenes nye partnere, halvsøsken eller stesøsken kan også bli avgjørende, dersom dynamikken og trivselen er god, og det er lite annet som skiller mellom foreldrene.

De momenter og metoder som her er nevnt er ikke uttømmende på noen måte, men vi i Advokat Oslo håper at du med dette vil være noe bedre forberedt på hva du kan forvente av en sakkyndig utredning, og kjenne igjen noe som er relevant for din sak.

Forhåpentligvis kan kunnskapen gjøre deg bedre forberedt og gi deg et best mulig resultat i samarbeidet med den sakkyndige. Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til hvordan man skal forholde seg til en sakkyndig utredning i en barnefordelingssak eller barnevernssak.

 

[lastupdated]

 

 

 

 

Advokat Oslo hjelper deg

Advokat Oslo bestreber hele tiden etter å oppnå de beste resultater for våre klienter. Vi tilstreber effektivitet og produktivitet, og riktig rådgivning til våre klienter. Våre klienter skal oppleve sterk faglighet, rask responstid, og et stort personlig engasjement rundt deres sak. Våre advokater jobber ofte teambasert på den enkelte sak.

Siste artikler

familievold, redd kvinne i mørkt rom

Voldsoffererstatning

Har du fått avslag fra NAV? Klage på vedtaket

fri rettshjelp

Fri rettshjelp – Når har du krav på fri rettshjelp

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.