Lurer du på noe innen arbeidsrett? Ta kontakt med en av våre spesialister
Mer om yrkessykdom
Yrkessykdom er en sykdom som oppstår som følge av skadelig påvirkning i arbeidsmiljøet. Dersom sykdommen er godkjent som yrkessykdom, kan arbeidstakeren ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Det er imidlertid flere kriterier som må være oppfylt for at en sykdom skal regnes som en yrkessykdom, og prosessen kan være komplisert. I denne artikkelen går vi gjennom hva som regnes som yrkessykdom, hvordan man søker om erstatning, og hvilke rettigheter en arbeidstaker har.
Hva er en yrkessykdom?
En yrkessykdom er en sykdom som skyldes påvirkning fra arbeidsmiljøet, for eksempel eksponering for kjemikalier, støv, støy eller vibrasjoner. For at en sykdom skal godkjennes som yrkessykdom, må den omfattes av forskrift om yrkessykdommer (FOR-1960-02-19-6).
Forskriften lister opp følgende typer sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom:
- Forgiftning eller sykdommer forårsaket av kjemisk eksponering
- Hudsykdommer, som allergisk eksem på grunn av kontakt med kjemikalier
- Lungesykdommer, som astma eller kols forårsaket av eksponering for støv eller røyk
- Hørselskader som følge av langvarig eksponering for høy lyd
- Stråleskader fra ioniserende eller ikke-ioniserende stråling
- Vibrasjonsbetingede skader, ofte sett hos arbeidere som bruker verktøy med kraftige vibrasjoner
Merk:
Sykdommer som utvikler seg over tid på grunn av psykososiale belastninger, som utbrenthet eller depresjon, faller i utgangspunktet utenfor forskriftens definisjon av yrkessykdom og gir normalt ikke rett til erstatning.
Rett til erstatning ved yrkessykdom
Dersom en yrkessykdom blir godkjent, kan arbeidstakeren ha krav på erstatning. Ansvarlig for utbetaling av erstatning er forsikringsselskapet som dekket arbeidsgiver på tidspunktet sykdommen ble konstatert.
For å ha krav på erstatning må følgende vilkår være oppfylt:
- Sykdommen må være omfattet av yrkessykdomsforskriften
(Enkelte sykdommer kan likevel godkjennes etter en konkret vurdering.) - Det må foreligge årsakssammenheng
Det må bevises at sykdommen skyldes skadelig påvirkning på arbeidsplassen. - Det må foreligge et økonomisk tap
Erstatning skal dekke tapte inntekter, behandlingsutgifter og andre økonomiske konsekvenser.
Hva kan arbeidstaker få i erstatning?
Dersom en arbeidstaker får godkjent en yrkessykdom, kan vedkommende ha krav på:
- Dekning av behandlingsutgifter
- Erstatning for tap av inntekt
- Ménerstatning ved varige skader
- Erstatning for fremtidig inntektstap dersom sykdommen reduserer arbeidsevnen
- Oppreisningserstatning dersom arbeidsgiver har opptrådt grovt uaktsomt
Hva er konstateringstidspunktet for en yrkessykdom?
Konstateringstidspunktet er det tidspunktet en lege første gang registrerer symptomer på sykdommen. Dette tidspunktet er avgjørende fordi:
- Arbeidsgiveren arbeidstaker hadde på dette tidspunktet, er ansvarlig for saken.
- Forsikringsselskapet som dekket arbeidsgiver på konstateringstidspunktet, er erstatningsansvarlig.
Hva skjer hvis konstateringstidspunktet er uklart?
Dersom det er uklart når sykdommen faktisk ble konstatert, kan det oppstå uenighet om hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig. I slike tilfeller kan saken overføres til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), som vil behandle saken og avgjøre hvilket forsikringsselskap som skal betale erstatningen.
Slik går du frem for å søke erstatning for yrkessykdom
1. Oppsøk lege
Det første steget er å oppsøke lege og få dokumentert symptomene. Legen skal melde fra til NAV dersom det er mistanke om en yrkessykdom.
2. Meld fra til arbeidsgiver
Arbeidstaker må gi skriftlig beskjed til arbeidsgiver om sykdommen. Arbeidsgiver har deretter plikt til å melde saken til forsikringsselskapet.
3. Søke om yrkesskadeerstatning
- NAV vurderer først om sykdommen kan godkjennes som en yrkessykdom.
Dersom NAV godkjenner saken, kan arbeidstaker ha krav på yrkesskadefordeler, som høyere sykepenger og uføretrygd. - Forsikringsselskapet vurderer kravet om erstatning.
De vil gjøre en selvstendig vurdering av om arbeidstakeren har rett til erstatning, og hvor mye som skal utbetales.
4. Klage eller søksmål ved avslag
Dersom forsikringsselskapet avslår kravet om erstatning, kan arbeidstakeren klage til Finansklagenemnda. Hvis klagen ikke fører frem, kan saken bringes inn for domstolene.
Ofte stilte spørsmål om yrkessykdom
Vi hjelper mange klienter årlig med yrkessykdomer, og hvordan klienten skal gå frem for få sine rettmessige krav. Under er noen ofte stilte spørsmål om yrkessykdom.
Kan jeg få erstatning for en sykdom som ikke står på listen over yrkessykdommer?
Ja, det er mulig, men det krever en grundigere dokumentasjon av sammenhengen mellom sykdommen og arbeidsmiljøet.
Hva er forskjellen på yrkesskade og yrkessykdom?
- Yrkesskade er en plutselig eller uventet skade, for eksempel et fall eller en klemskade.
- Yrkessykdom utvikler seg over tid som følge av eksponering i arbeidsmiljøet.
Har jeg krav på sykepenger hvis jeg får en yrkessykdom?
Ja, dersom sykdommen blir godkjent som yrkessykdom av NAV, vil du få høyere sykepenger (100 % av lønn opp til 6G) og mulighet for andre ytelser som yrkesskadefordeler.
Kan jeg kreve erstatning fra arbeidsgiver direkte?
Nei, det er arbeidsgivers forsikringsselskap som har erstatningsansvaret. I noen tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å kreve oppreisningserstatning fra arbeidsgiver hvis de har opptrådt grovt uaktsomt.
Yrkessykdom og arbeidsmiljø
Yrkessykdom er sykdommer som oppstår på grunn av skadelig påvirkning i arbeidsmiljøet, og de omfattes av en egen forskrift. Arbeidstakere som får en godkjent yrkessykdom, kan ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap, men det må foreligge en klar årsakssammenheng mellom arbeidsmiljøet og sykdommen.
Prosessen med å få godkjent en yrkessykdom kan være krevende, og det kan oppstå uenigheter om både konstateringstidspunkt og ansvarlig forsikringsselskap. Dersom man får avslag på sitt krav, er det mulig å klage saken inn for Finansklagenemnda eller ta den til retten.
