Innledning
Artikkelen tar for seg uskifte i henhold til den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021. I det følgende vil det diskuteres hvem som kan sitte i uskifte, hva den som sitter i uskifte kan disponere over og når retten til å sitte i uskiftebo bortfaller.
Hvem og når kan en sitte i uskifte?
Når den ene ektefellen dør, kan den andre ektefellen overta felleseiet uskiftet. Det innebærer at den gjenlevende overtar den avdødes formue, eiendeler og gjeld, og at arveoppgjøret med avdødes arvinger blir utsatt, se arvelovens § 14. Er man samboere, og den ene partneren dør er det litt annerledes. Ved samboerskap kan den gjenlevende partneren kun sitte i uskifte dersom de har eller venter barn, jf. arveloven § 32. Begrensningen med henhold til særkullsbarna er de samme for samboere.
Det finnes imidlertid unntak i § 15 første ledd fra hovedregelen om at ektefelle kan sitte i uskifte bo. Særskilte arvinger, det vil si særskullsbarna eller livsarvingene deres, må samtykke til at den gjenlevende ektefellen skal sitte i uskifte. Dersom særskilte livsarvinger ikke samtykker eller den gjenlevende ektefellen ikke ønsker å sitte i uskifte med særkullsbarna kan lengstlevende skifte med særskilte arvinger.
Med andre ord kan ektefeller som ikke har barn, ektefeller som har felles barn, og samboere med felles barn, i utgangspunktet sitte i uskiftet bo.
Den gjenlevende ektefellen som ønsker å sitte i uskifte må innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til tingretten, jf. arveloven § 19.
Råderetten i uskifte – hva kan det disponeres over?
Som nevnt ovenfor er det i utgangspunktet felleseiet den gjenlevende kan overta ved uskifte. Uskifteboet består av to deler; avdødes og lengstlevende del. Dersom ikke annet er bestemt skal dette fordeles 50/50. Vil den lengstlevende sitte i uskiftebo vil den måtte også overta avdødes gjeld. Dersom gjelden er høyere enn formuen er det følgelig ikke hensiktsmessig å sitte i uskiftebo.
Den gjenlevende ektefellen kan holde det vedkommende brakte inn i ekteskapet, samt det vedkommende arvet eller fikk i gave under ekteskapet. Blir det krevd skifte innen tre måneder fra lengstlevende mottar gave, arv eller utbetaling etter livsforsikring vil også dette kunne holdes utenfor uskifteformuen, se § 21 annet ledd.
Har den avdøde særeiermidler vil de normalt ikke omfattes av felleseiet med mindre det enten fremgår av ektepakten eller dersom arvingene samtykker til det, jf. § 21 første ledd.
I utgangspunktet kan den gjenlevende ektefellen fritt disponere over boets eiendeler, jf. § 22. Dette innebærer at lengstlevende kan forbruke store deler av boets aktiva, arvingene må finne seg i at lengstlevende tilegner seg et annet forbruk. Det er likevel noen begrensninger i lengstlevendes disposisjonsrett, og i det følgende skal det redegjøres for disse begrensningene.
En ektefelles råderett kan begrenses av arvelateren ved testamentet. Det er likevel et vilkår at den gjenlevende ektefelle må være kjent med begrensningen i testamentet, jf. § 17 annet punktum. Tilsvarende begrensning er oppstilt for samboere i § 33.
Videre kan ikke den lengstlevende gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet uten arvingenes samtykke, jf. 23. Hva er gavebegrepet omfatter er verken definert i loven eller i forarbeidene. Høyesterett har definert det som formuesforskyvning som har til hensikt å berike mottaker, jf. HR-2017-959-A. Det må altså ha skjedd en forskyvning fra uskifteformuen til en mottaker som gjenlevende ektefelle hadde til hensikt å berike ved disposisjonen.
Etter § 23 annet punktum gjelder samme regel som i første punktum for gavesalg. Hensikten er gjøre det klart at gavepregede disposisjoner kan rammes, selv om det ytes et visst vederlag. Konsekvens av å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet og gavesalg er omstøtelse, se § 23 annet ledd. Til forskjell fra den gamle arveloven § 19 åpner den nye for at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort, eller selge fast eiendom til under markedspris.
Bortfall av uskifte
Dersom den lengstlevende ektefellen eller samboeren gifter seg vil retten til uskifte falle bort, jf. arveloven § 27. Arvingene kan også kreve skifte av boet dersom gjenlevende inngår samboerskap, og samboerskapet har vart i mer enn to år, jf. § 27 annet ledd. Det samme gjelder dersom gjenlevende ektefelle og ny samboer, har, hatt eller venter barn.
Lengstlevendes rett til uskifte kan også falle bort hvis det «sannsynliggjøres at hans eller hennes gjeldsforpliktelser «vil gjøre det vanskeligere å få dekket krav mot den avdøde ektefellen» eller at disse forpliktelsene vil «redusere arven til den avdødes arvinger vesentlig», jf. 18. Bestemmelsen innebærer at gjenlevende ektefelle kan mangle rett til å overta formue i uskifte på grunn av tidligere disposisjoner knyttet til økonomi.
