Retten til kontaktlege
Enkelte pasienter er i behov av en tettere medisinsk oppfølging fra sykehuset enn det ordinære. Når pasientens tilstand anses som alvorlig og behandlingen skal gå over en viss varighet vil det være aktuelt at det oppnevnes en kontaktlege. Oppnevnelse av kontaktlege er en plikt for sykehuset og en rett for pasienten når vilkårene er oppfylt. […]
Sykepenger
En mottar mange spørsmål om sykepenger. I denne artikkelen vil en ta for seg noen av vilkårene for sykepenger. En får ikke automatisk innvilget sykepenger selv om en har fått en sykemelding. Arbeidsuførheten må klart skyldes sykdom eller skade. Dette innebærer at det stilles krav til den medisinske diagnosen som legen setter. Arbeidsuførhet som skyldes […]
Dine rettigheter som lungekreftpasient
Gradert sykemelding Lungekreft er en av de vanligste kreftformene en har. Når lungekreft blir oppdaget vil en i første omgang bli sykemeldt 100 prosent. Behandling blir i fokus. Etter en stund ønsker mange seg tilbake i arbeidslivet, fordi de ønsker å leve mest mulig normalt. Det er mulig med gradert sykemelding og motta sykepenger i […]
Ungdommens fiskarlag
Den nyetablerte organisasjonen Ungdommens Fiskarlag tar sikte på å ivareta og utvikle den norske fiskerinæringen. Fiskerinæringen er en tradisjonsrik og viktig næring for kystnasjonen Norge. Næringens interesser må forvaltes, beskyttes og utvikles for at næringen ikke bare skal kunne bestå, men også bevare sin viktige rolle for nasjonen. Dette innebærer at alle deler av […]
Inndragning av fangst og fangstverdi som brudd på fiskerilovgivningen
Bakgrunnen for inndragning av fangst og fangstverdi Ved overtredelse av fiskerilovgivningen skal det foretas en administrativ inndragning av fangsten eller verdien av denne. Sanksjonen gis med hjemmel i havressurslova § 54, fiskesalslagslova § 21 og deltakerloven § 27 med tilhørende forskrift av 12. mars 2010 nr. 390. om inndragning av fangst og bruk av inndregne […]
Bruk av tvangsmulkt og bøter ved brudd på fiskerilovgivningen
Innføring av tvangsmulkt Fiskeridirektoratet innførte tvangsmulkt 1. oktober 2021 som reaksjonsform ved brudd på havressurslova og/eller deltakerloven. Sanksjonen blir gitt med hjemmel i havressurslova § 58, med tilhørende forskrift av 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven og deltakerloven. Fiskeridirektoratets begrunnelse Tvangsmulkt blir ifølge Fiskeridirektoratet selv […]
Hva er følgene av brudd på fiskerireglene?
For å sikre at regelverket som gjelder for fiske og fiskeri blir fulgt har Fiskeridirektoratet myndighet til å gi ulike former for administrative reaksjoner og sanksjoner ved brudd på fiskerilovgivningen. Ved mer alvorlige brudd på regelverket kan politiet ilegge straff. I det følgende vil det blir gitt en oversikt over de ulike administrative reksjonene som […]
Hvorfor har vi regler om fiskekvoter?
Havresurslovens formål Havressursloven inneholder regler om forvaltning av viltlevende marine ressurser. Lovens formål er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av ressursene og det tilhørende genetiske materialet og å medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Regler for fangstmengder og kvoter Får å oppnå dette opererer loven med regler for […]
Hva er vilkårene for å få ervervstillatelse?
Generelt om ervervstillatelse Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet, jf. deltakerloven § 4 annet ledd. Fiskefartøy skal registreres på den reelle eier […]
Hvem kan drive ervervsmessig fiske og fangst i Norge?
Deltakerloven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norske. Hvilke fartøy som etter loven regnes som norske følger av reglene i sjøloven §§ 1 til 4, med visse unntak. Fartøy som eies av utledning bosatt i Norge omfattes også av reglene når […]
Uskifte
Artikkelen tar for seg uskifte i henhold til den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021. i det følgende vil det diskuteres hvem som kan sitte i uskifte, hva den som sitter i uskifte kan disponere over og når retten til å sitte i uskiftebo bortfaller. Ektefellens rett til å sitte i […]
Alt du trenger å vite om arveoppgjøret
Ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Alle arveoppgjør hvor arvelater døde etter dette tidspunktet, er underlagt den nye arvelovens regler. Imidlertid trådte de nye reglene om pliktdelsarv i kraft fra 1. januar 2020. I det følgende skal vi gjennomgå arvelovens viktigste regler. Arv Pliktdelsarven Arvelaterens livsarvinger (barn eller barnebarn) har krav på […]
Den nye arveloven
Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021. Den erstatter arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930. I utgangspunktet blir store deler av 1972-loven videreført, men det er noen endringer som kan få betydning for flere. Endringene i arveloven har fått flere til å reflektere rundt hvordan de ønsker å fordele sine eiendeler etter […]
Samlivsbrudd
Det er mange spørsmål som kan komme opp ved et samlivsbrudd. Skal vi selge boligen eller skal den ene bli boende og kjøpe ut den andre? Skal vi dele 50/50? Diskusjoner kan oppstå rundt hvem som har betalt mest på boligen, og hvor mange timer som er investert i oppussing. Hvem beholder sofaen? Og hva […]
Samboerkontrakt
Skal du flytte sammen med kjæresten? Da kan det være lurt å ha en samboerkontrakt. En samboerkontrakt eller samboeravtale er en skriftlig avtale mellom dere som skal bo sammen. Den regulerer eierforholdet til det dere bringer inn i samboerskapet, og kan også regulere verdier som senere bringes inn. Det kan være eierforholdet på boligen eller […]
Småkravprosess
Småkravprosess et utrykk for en forenklet rettergang ved norske domstoler i sivile tvister. Noe tilsvarende finnes ikke for strafferettsaker. Småkravprosess er ikke bare en mindre omfattende saksprosess, men den er også både raskere og billigere enn den alminnelige prosessen rundt et sivilt søksmål. Som det ligger i ordet, gjelder denne forenklede rettergangen ved «små krav». […]
Fraværsdom
I sivile saker er det sakens parter som bestemmer rammen for saken, altså rammen for hva domstolen kan behandle. På grunn av dette har vi ordningen med fraværsdom. Dersom det avsies en fraværsdom og det ikke gis oppfriskning, vil saksøker få dom i sin favør, basert på saksøkers påstand. Det er derfor viktig å være […]
Ulike begreper du bør vite om innen forsikringsretten
Forsikringer er noe alle har, men som kanskje ikke alle syntes er like lett å forstå. I denne artikkelen vil vi forsøke å gi deg en forklaring på noen begreper man støter på innen forsikringsområdet. En bedre forståelse for språkbruken og faget kan gi deg bedre forståelse av dine forsikringsavtaler. Forsikring Vi begynner med […]
Personforsikring og skadeforsikring
Innen forsikringsområdet skiller man gjerne mellom to hovedkategorier av forsikringer, nemlig personforsikring og skadeforsikring. Dette kommer av at loven som regulerer forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven, FAL) nettopp er delt opp etter dette skillet. Men for deg som kanskje ikke kan så mye om forsikringer er det ikke sikkert du helt vet hva forskjellen på de er. Dersom […]
Generelt om bistandsadvokat
Har du vært utsatt for noe straffbart? Eller har du mistet noen du er glad i som følge av en straffbar handling? Da kan du ha rett til bistandsadvokat. Retten til bistandsadvokat Retten til å få oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede (den som har blitt utsatt for noe straffbart) og etterlatte reguleres av straffeprosessloven. Den […]
