Skifte betyr kort og godt at ektefellene deler verdiene.
Det er ikke slik at man når som helst under ekteskapet kan kreve gjennomført økonomisk fordeling av ektefellenes formue – skifte. Bakgrunnen for dette er at en slik situasjon ville innebære en betydelig usikkerhet for den mest velstående ektefellen, og undergrave hele formuesordningen mellom ektefellene.
Ekteskapsloven § 57 regulerer når deling skal skje. Etter denne bestemmelsen følger det at en ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller:
- Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.
- Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje.
- Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.
- Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig.
- Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd.
Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning.
