Lovgivningen tillegger separasjon og skilsmisse en rekke sentrale rettsvirkninger. For separasjon og skilsmisse er hovedregelen at virkningene inntrer den dagen fylkesmannens bevilling er gitt eller dom er avsagt, jf. ekteskapsloven § 25 første ledd.
Dersom man separeres ved å søke om separasjonsbevilling, har dette flere rettsvirkninger. Virkningen av separasjonsbevilgningen er for det første at separasjonstiden begynner å løpe, slik at ektefellene kan kreve skilsmisse ett år senere, jf. ekteskapsloven § 21.
For det andre gir separasjonen hver av ektefellene rett til å kreve deling av formuen deres, jf. ekteskapsloven § 57. For det tredje bortfaller ektefellenes rett til arv og retten til å sitte i uskiftet bo etter avdøde ektefelle ved separasjon bortfalle, jf. arveloven § 8. Ektefellenes gjensidige underholdsplikt etter ekteskapsloven § 38 opphører når bevilling til separasjon er gitt, jf. ekteskapsloven § 79 første ledd.
Rettsvirkning av samlivsbrudd
Dersom ektefellene separeres ved å kun flytte fra hverandre, men de ikke søker separasjon hos fylkesmannen, vil de samme virkningene inntre ved skilsmisse som de som inntrer ved begjæring om separasjon.
Videre vil skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av det økonomiske oppgjøret, være den dagen da samlivet ble brutt, jf. ekteskapsloven § 60.
Ektefellenes gjensidige underholdsplikt etter ekteskapsloven § 38 opphører, jf. ekteskapsloven § 79.
Rettsvirkninger av skilsmisse
Når ekteskapet er oppløst ved skilsmisse medfører dette at partene kan inngå nye ekteskap.
