Skifte er et juridisk begrep, og betyr kort og godt «deling».
Når det oppstår et samlivsbrudd, skal det som regel foretas et økonomisk oppgjør mellom ektefellene. Dette innebærer at ektefellene på en eller annen måte må dele de økonomiske verdiene som foreligger i ekteskapet. Dette kalles et skifte. Et skifte kan gjøres privat eller offentlig.
Ekteskapsloven har en rekke regler om hvordan det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller skal foregå. Disse reglene er imidlertid ikke til hinder for at partene lager en avtale som fraviker loven om hvordan de vil dele de økonomiske verdiene som foreligger dem imellom. Partene kan også avtale noe annet enn hva de har avtalt i en tidligere ektepakt hvis det er enighet om dette.
Utgangspunktet om at ektefellene har full avtalefrihet er nedfelt i ekteskapsloven § 65.
En avtale om privat skifte mellom ektefellene har ingen formkrav. Det innebærer at en avtale er bindende uansett hvordan man har kommet frem til den, så lenge begge parter er enige om innholdet. Det anbefales likevel at det gjøres skriftlig, slik at man i ettertid kan se hva man har avtalt dersom det skulle oppstå uenigheter – skifteavtale.
Dersom man skal foreta et privat skifte vil man som regel ta utgangspunkt i lovens regler, selv om det som nevnt ikke er noe i veien for at partene fraviker lovens løsning. Uansett om man forsøker å følge lovens regler eller om man vil finne egne løsninger kan det ofte forekomme uenigheter mellom partene. Dette kan være uenigheter om hvem som eier hva, hva eiendeler er verdt ol. Det er vanlig at partene bistås av advokat under gjennomføringen av et privat skifte. For at et privatskifte skal kunne gjennomføres forutsetter dette at partene på et tidspunkt må komme til enighet.
Dersom man ikke kommer til enighet om verdien av visse eiendeler kan man innhente en takstmann som kan fastsette verdien på tingen. Det er særlig vanlig å hente inn takstmann for å fastsette verdiene på større eiendeler slik som hus, hytte og bil. Hver av partene kan hente inn sin egen takstmann for å fastsette verdien av gjenstandene slik at man kan falle ned på gjennomsnittsverdien av takstene ved en uenighet.
