Dersom partene ikke kommer til enighet ved et privat skifte om hvordan de skal fordele de økonomiske verdier seg imellom, kan man gå til domstolene for å få et offentlig skifte foretatt. En av partene må da begjære offentlig skifte.
Offentlig skifte kan kreves av hver av ektefellene. Det er ikke krav om enighet for at det skal gjennomføres offentlig skifte. Det er tilstrekkelig at en av ektefellene krever dette.
Et offentlig skifte vil normalt bli dyrere enn et privat skifte. Den av partene som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for kostnadene ved skiftebehandlingen, dette er normalt i overkant av 30 000 kr. Dette beløpet deles mellom partene ved sakens slutt.
Offentlig skifte foretas av tingretten i den rettskrets der ektefellene hadde sin siste felles bopel, såfremt en av partene fortsatt bor i vedkommende rettskrets ved åpningen av skifte, jf. skiftelovens § 8. Dersom ingen av partene fortsatt bor i denne rettskretsen foretas skifte i den rettskrets en av dem bor.
Det vil normalt bli holdt et forberedende rettsmøte før offentlig skifte åpnes. Til dette møtet kommer partene og deres advokater. Det er her meningen at man skal forsøke å komme til enighet om det man er uenig om.
Ved offentlig skifte vil retten avgjøre de spørsmål mellom ektefellene som må løses, og deretter avslutte delingen med en utlodning, jf. skifteloven § 35. Utlodning vil si en fordeling av ektefellenes midler etter ekteskapslovens regler. Det innebærer som regel at retten oppnevner en bobestyrer som setter opp en oppregning av ektefellenes formue og gjeld, og angir hvordan eiendeler skal fordeles.
Behandlingen i tingretten omfatter de eiendeler og midler som er felleseie mellom ektefellene og eiendeler som ellers har betydning for oppgjøret mellom ektefellene jf. skiftelovens § 54. Særeie og andre midler som skal holdes utenfor deling holdes altså utenfor boet i et offentlig skifte.
Når det foretas et offentlig skifte er utgangspunktet at ekteskapslovens regler blir fulgt. Det er imidlertid ingenting i veien for at partene kan bli enige om deling på tvers av lovens regler jf. ekteskapsloven § 65. Men dette forutsetter altså at begge parter blir enige.
Lemping av tidligere inngått skifteavtale ved skilsmisse
En inngått avtale er som klare hovedregel rettslig bindende.
Ekteskapsloven § 65 har imidlertid regler om lemping av avtaler.
Etter ekteskapsloven § 65 første ledd, annet punktum, følger det likevel at avtalen helt eller delvis kan settes ut av kraft hvis avtalen vil være «urimelig» overfor en av ektefellene. Kriteriet «urimelig» er et strengt kriterium og det skal mye til for at noe slikt kan påberopes.
At «urimelig» er et strengt kriterium er også lagt til grunn av Høyesterett i Rt.2001s.716. Her uttalte Høyesterett at spørsmålet om hvorvidt en avtale om skifte mellom ektefeller kan anses urimelig «beror på en totalvurdering av avtalens innhold, forholdene ved avtalens inngåelse, partenes stilling, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig».
Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at avtalen innebærer at man har fått mindre enn hva man ville fått dersom man hadde fulgt lovens regler for skifte.
Dersom den ene ektefellen blir urimelig dårlig stilt trenger ikke nødvendigvis hele avtalen settes til side, retten kan bestemme at ektefellen da heller skal bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen for å bøte på urimeligheten.
Dersom man mener at man er blitt urimelig dårlig stilt etter en avtale om privat skifte må man reise søksmål om dette innen tre år etter at avtalen ble inngått, jf. lovens § 65 andre ledd.
Det er ofte lønnsomt for begge parter å foreta et privat skifte fremfor et offentlig skifte. Dersom man ikke kommer til enighet må man foreta et offentlig skifte ved å gå til domstolene. I forbindelse med dette kan det fort påløpe store utgifter, i tillegg til utgifter til advokat må partene også betale et gebyr til domstolene for å få saken behandlet der. Privat skifte er derfor å anbefale dersom man kan klare å komme til en enighet.
