I forbindelse med at foreldrene tar ut separasjon og skilsmisse vil det kunne være behov for at retten avsier midlertidige avgjørelser om hvordan ordningen for barna skal være.
Etter barneloven § 60 kan retten etter krav fra en av foreldrene treffe kjennelse om midlertidig avgjørelse om foreldreansvar, flytting til utlandet, hvem barnet skal bo fast hos og om samvær.
Barneloven § 60 første ledd lyder slik:
«Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med, og samvær. Sak om førebels avgjerd om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar og av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare»
Hovedregelen er at midlertidig avgjørelse kan begjæres på et hvert trinn av saken etter at sak er reist eller sammen med stevningen til retten.
Midlertidig avgjørelse kan også begjæres før saken er reist (før stevning), og således før partene har gjennomført obligatorisk mekling, dersom særlige grunner taler for det. Slike «særlige grunner» kan være for eksempel fare for kidnapping eller seksuelle overgrep.
Dersom retten beslutter midlertidig avgjørelse før sak er reist, skal retten samtidig fastsette en frist for å ta ut søksmål etter barneloven § 60 tredje ledd. Den midlertidige avgjørelse faller bort, dersom søksmål ikke reises innen fastsatt frist.
Midlertidig avgjørelse treffes ved kjennelse. Avgjørelsen gjelder » for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord». Kjennelsen kan ankes.
Avgjørelsen kan gjelde foreldreansvaret, flytting til utlandet, fast bosted, samvær eller flere av disse spørsmålene. Selv om hovedsaken gjelder flere av disse, kan partene be om avgjørelse bare av enkelte av spørsmålene, for eksempel hvor barnet skal bo eller samvær.
Retten har ikke adgang til å treffe midlertidig avgjørelse om enkeltspørsmål som ligger under foreldreansvaret, for eksempel om navneendring.
Motparten har krav på å bli hørt før det treffes midlertidig avgjørelse. Det er imidlertid ikke krav om at det skal avholdes muntlig forhandling. Selv om det ikke må avholdes muntlige forhandlinger, er det likevel et krav om at saken må være forsvarlig opplyst. Retten har også ved midlertidige avgjørelser et selvstendig ansvar for sakens opplysning.
Når retten skal behandle en sak om midlertidig avgjørelse, vil retten ofte har et spinklere faktisk grunnlag å bygge på. Saken er ofte ikke belyst gjennom full bevisførsel som etter gjennomført hovedforhandling. Høyesterett har i sin praksis lagt til grunn at det bør vises varsomhet med å treffe en midlertidig avgjørelse som endrer den bestående tilstand. Status quo-hensynet tillegges således stor vekt ved midlertidige avgjørelser.
Retten kan likevel fravike den bestående ordning dersom det er til barnets beste, og retten har tilstrekkelig faktisk grunnlag for slik endring.
Barnet har rett til å bli hørt før det fattesmidlertidig avgjørelse, jf. barneloven § 31. Det vil kunne være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at kjennelsen blir opphevet dersom retten ikke hører barnet.
En midlertidig avgjørelse kan bare endres dersom særlige grunner taler for det, jf. barneloven § 64 annet ledd.
Midlertidig avgjørelse samtidig med domsavsigelsen
En part kan også kreve at retten beslutter midlertidig avgjørelse sammen med domsavsigelsen. På denne måten får dommen tvangskraft samtidig som dommen er avsagt, jf. barneloven § 65 første ledd.
Midlertidig avgjørelse sammen med domsavsigelsen kan være meget praktisk i noen tilfeller, for eksempel der den ene forelderen har varslet at man vil flytte med barnet. Dersom bostedsforelderen taper saken, men anker avgjørelsen og i mellomtiden flytter med barnet, vil barnet allerede kunne være etablert når ankeforhandlingene kommer opp. Når avgjørelsen treffes samtidig med dommen, trer den istedenfor foregrepet tvangskraft.
Det skal i kjennelsen settes en oppfyllelsesfrist, jf. tvisteloven § 19-7. Hvis det haster med å få flyttet barnet, må fristen kunne settes til null.
Særlig om midlertidig avgjørelse om fast bosted:
I sak om midlertidig avgjørelse om fast bosted (daglig omsorg), vil det i prinsippet være de samme momentene som ved endelig avgjørelse som er relevante for rettens vurdering.
Hensynet til barnets beste vil også her være det avgjørende, jf. barneloven § 48. Fordi retten normalt har et spinklere grunnlag for å vurdere saken ved midlertidig avgjørelse enn i den endelige avgjørelsen, bør retten være varsom ved å endre på den bestående tilstanden.
Høyesterett har i sin praksis lagt til grunn at det bør vises varsomhet med å treffe en midlertidig avgjørelse som endrer den bestående tilstand. Status quo-hensynet tillegges således stor vekt ved midlertidige avgjørelser.
Retten kan likevel fravike den bestående ordning dersom det er til barnets beste, og retten har tilstrekkelig faktisk grunnlag for slik endring.
Det er ikke noe vilkår for å flytte barnet fra bostedsforelderen til den andre forelderen at barnet vil lide skade ved å bli hos den som har hatt omsorgen til nå.
Barnets egen mening vil blir vektlagt på samme måte som ved avgjørelsen i hovedsaken.
