Ved samlivsbrudd i ekteskap eller samboerskap med mindreårige barn, må foreldrene ta stilling til hva som skal skje med foreldreansvaret, hvor barna skal bo fast og om og eventuelt i hvilken grad den av foreldrene som barna ikke bor fast hos skal ha samvær.
Mange foreldre opplever at de ikke makter å bli enige om disse spørsmålene.
Dersom man er i konflikt om barnefordeling, kan det være flere fordeler ved å velge mekling som konflikthåndteringsprosess fremfor domstolsbehandling.
Mekling er en frivillig og uformell prosess, der en tredjeperson hjelper partene til å finne en akseptabel løsning på konflikten. Mekler har ingen autoritet til å bestemme. Partene har derfor i stor grad mulighet til å finne gode mellomløsninger, der man unngår en vinner og en taper.
Domstolsbehandling er en formell prosess, der partene i en viss grad mister rådigheten over konflikten når konflikten først er brakt inn i en rettslig ramme. Prosessen i domstolene er i utstrakt grad regelstyrt, og løsningen overlates til retten. Man mister i en viss grad muligheten til deltakelse, samtidig som partene mister muligheten til å bestemme hva de selv oppfatter som er relevante momenter.
Konfliktnivået mellom partene vil ofte eskalere ved en domstolsbehandling. Når saken først er brakt inn for domstolene vil begge parter søke å fremheve sine gode egenskaper som omsorgsperson, samtidig som man fremhever de dårlige egenskapene til den andre forelderen. Relasjonen mellom partene vil derfor ofte bli dårligere etter at en dom i saken er avsagt, mens man i mekling i større grad kan arbeide for å bedre relasjonen.
I enkelte tilfeller kan det være en fordel at saken bringes inn for domstolene. Det kan for eksempel være i tilfeller der man står overfor en urimelig part eller i tilfeller man trenger en rettslig avklaring.
