Vanskelig å vinne søksmål mot en psykopat
Motparter med psykopatiske trekk er vanskelige å møte i rettssaker, fordi de uten empati kan lyve og manipulere med stor letthet, og ta stor risiko – uten å være særlig redd for konsekvenser. En ekte psykopat vil normalt gjøre en god figur i retten gjennom å være sjarmerende, spille offer, være selvsikker og ikke minst gjennom å lyve om og vri seg unna problematiske temaer i saken. Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett. Mange vil i møte med psykopaten i rettssalen erfare at det er forskjell på å ha rett, og å få rett! Det tar lang tid å avsløre en psykopat i det virkelige liv, og det er derfor naturlig nok vanskelig for en dommer eller sakkyndig å oppdage at vedkommende har med en psykopat å gjøre i den korte perioden en sak eller utredning pågår.
Vi i Advokat Oslo har profesjonell erfaring med psykopati, og vet hvordan det er å møte en psykopat i en rettssak. Vi vil i våre artikler om psykopati fortelle litt om hva som gjør det vanskelig å vinne et søksmål mot en motpart med sterke psykopatiske trekk, men vil vil også forsøke å si noe om hvordan slike saker kan vinnes.
Psykopati er et karakteravvik, ikke en diagnose
For ordens skyld må det presiseres at psykopati i dag ikke lenger er noen medisinsk diagnose, men et begrep som benyttes for å beskrive personlighetsforstyrrelse eller karakteravvik hos mennesker. Personlighetsforstyrrelsen og avviket skyldes normalt en skjevutvikling oppstått i barndommen, der det først har oppstått tilknytningsforstyrrelser fra alderen 0-4 år etterfulgt av ustabilitet i hjemmet. Psykopaten har ofte et anstrengt forhold til egen far eller mor. Likevel vil folk som betegnes som psykopater kunne ha en diagnose etter ICD-10 med dyssosial eller paranoid personlighetsforstyrrelse, og i noen tilfeller lide av oppmerksomhetsforstyrrelser som eksempelvis ADHD mv. I Ot.prp.nr.11 (1998-1999) om lov om etablering og gjennomføring av psykiske helsevern er det på side 154-155 uttalt at psykopati i utgangspunktet ikke anses som en alvorlig sinnslidelse:
«Utgangspunktet er at karakteravvik – herunder psykopati – i alminnelighet ikke kan anses som alvorlig sinnslidelse, men det kan være hjemmel for å anvende tvungent psykisk helsevern overfor personer med store karakteravvik, hvor lidelsen medfører tap av mestrings- og realitetsvurderingsevnen.»
Hva skal til for å regnes som en psykopat?
Det er svært få mennesker som tilfredsstiller alle vilkårene for å få diagnostisert psykopati i form av en personlighetsforstyrrelse, I dag benyttes «The Hare Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R)» som er en sjekkliste over 20 psykopatiske trekk, som er følgende:
■ Overfladisk sjarm, eventuelt glatthet
■ Selvsentrert, eventuelt storhetsideer om egen verdi
■ Kjedsomhet, stadig behov for nye impulser
■ Uttalt løgnaktighet, eventuelt bedrageri
■ Bløffing, manipulasjon
■ Manglende skyldfølelse og anger
■ Grunne følelser
■ Ufølsomhet; manglende innlevelsesevne i andres situasjon/verden
■ Snylting på andre, eventuelt utnyttelse av andre
■ Oppfarenhet, lav aggresjonskontroll
■ Promiskuøs seksuell atferd
■ Atferdsproblemer allerede før 12-årsalder
■ Urealistiske planer for fremtiden
■ Impulsivitet
■ Uansvarlig foreldreatferd hvis personen har barn
■ Hyppige ekteskap/samboerforhold
■ Ungdomskriminalitet før 15-årsalder
■ Bryting av prøvetid; gjentagelse av ulovlige handlinger som er domfelte
■ Ansvarsløshet
■ Ulike typer lovbrudd (f.eks. narkotika, frihetsberøvelse, seksuelle overgrep, vold)
Kilde:
Store norske leksikon, http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-3405700188.html
I The Hare checklist gis det en score fra 0-2 avhengig av om vedkommende oppfyller noen av de 20 kriteriene med ingenting (0), delvis (1) eller i stor grad (2). Maks poengscore er dermed 40, og man må score over 30 poeng for å bli klassifisert som «klassisk psykopat». I Storbritannia behøver man bare 25 poeng.
Psykopati i rettslige prosesser
I rettssaker opplever vi som advokater at psykopati dukker opp spesielt hyppig i familierettslige saker om barnefordeling eller økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd. Årsaken til at en psykopati i familiesaker for retten ikke er uvanlig, er at dersom du forlater en psykopat, mister psykopaten kontroll over deg og/eller barna. Psykopaten vil da bruke alle midler for å få tilbake kontrollen. En psykopat er også «eiesyk» i forhold til egne penger, bolig, bil mv., slik at det oftere enn ellers blir søksmål som følge av at psykopaten ikke klarer å anerkjenne motpartens berettigede krav under skifte mv. Vedkommende ser på tvistegjenstanden som «sine penger» eller «sine barn». Et annet rettsområde vi kan se mennesker med psykopatiske trekk, er nabotvister. Psykopatens sykelige trang til å «beskytte eller ivareta sin eiendom» medfører ofte at man ikke kommer til pragmatiske løsninger som ivaretar et godt naboskap.
For psykopaten er rettssaken et spill, der alt handler om å vinne. Seier er overordnet, og psykopaten er ikke redd for konsekvenser av løgn eller skitne triks. Psykopaten vil bruke de samme manipulasjoner og sjarm han bruker i det virkelige liv for å bli likt hos dommer og andre, samtidig som han vil forvrenge sannheten og destabilisere sin motpart så langt han eller hun kan.
En psykopat vil normalt være risikosøkende, og en psykopat vil i et søksmål ofte ta sjanser som vanlige mennesker ikke ville turt å ta. Psykopaten er i liten grad avskrekket av søksmålsrisiko eller å bli avslørt for løgn under en rettslig prosess. Samtidig har ofte psykopaten høy sosial intelligens og er veltalende, og er vant med å slippe unna ansvar gjennom sjarm, seksualitet (spesielt hos kvinner), manipulasjon, løgner eller offerrolle. En psykopat vil gå svært langt i å skaffe seg det han eller hun mener er «sin rett». Vi ser derfor ofte psykopater involvert i saker som omhandler forfalskning av dokumenter eller fremsettelse av påstander, som innebærer risiko for senere straff.
Psykopatiske trekk kjennetegnes av spesielt mangel på empati, ekstrem egoisme, narsissisme, behov for å bryte ned andre, behov for å utnytte, tjene penger på, kontrollere og eie andre mv. Imidlertid trenger ikke vedkommende person å inneha alt for mange av de trekk eller egenskaper som er listet opp i «The Hare Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R)» for at man kan si at en person har «psykopatiske trekk».
I våre neste tre artikler vil vi forklare nærmere om 1. Hvorfor det er vanskelig å vinne mot en psykopat i en søksmålssituasjon, 2. Nærmere om psykopatens taktikk med avledning, villedning, provokasjon og manipulasjon og 3. Hvordan man faktisk kan vinne søksmål mot en psykopat.
[lastupdated]
