Münchausen syndrom, skrevet av advokat Robert Voldhuset
Münchausen syndrom retter seg mot at vedkommende simulerer egne fysiske eller psykiske symptomer, og at man oppsøker helsevesenet for behandling for kunstige sykdommer hos seg selv. Man fremstiller seg som syk eller med en falsk sykehistorie for å få oppmerksomhet eller sympati.
Münchausen syndrom by proxy retter seg mot situasjoner der vedkommende tillegger andre personer fysiske eller psykiske symptomer som vedkommende ikke har. Typisk kan dette være barn. Barnet tillegges en falsk sykehistorie som utløser helsehjelp
Münchausen syndrom by proxy i barnefordelingssaker
I
barnefordelingssaker er det relativt ofte alvorlige påstander om vold og overgrep. Jeg vil anslå at det i ca. 10 % av alle foreldretvister jeg selv har i min advokatpraksis, kommer opp påstander om at den andre forelderen utsetter barnet for mishandling.
En form for mishandling jeg har blitt oppmerksom på i min praksis er såkalt viljestyrt simulering ved stedfortreder, også kalt Münchausen syndrom by proxy. Dette er en meget alvorlig form for mishandling av barn som er vanskelig å avdekke og bevise. Disse sakene stiller helt spesielle krav til aktørene i domstolene, ikke minst den sakkyndige.
I disse sakene produserer omsorgsgiver fysiske eller psykiske symptomer hos barnet som i ytterste konsekvens kan resultere i dødsfall.
Personer som har en slik personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av at de kan fremstå som svært overbevisende og dyktige til å manipulere. Vedkommende kan fremstå som en omsorgsfull og bekymret mor som kun ønsker barnet det beste. Realiteten er at omsorgsgiver mishandler barnet i det skjulte.
Münchausen syndrom by proxy innebærer store utfordringer med tanke på
identifisering, diagnosering og behandling. Det er vanskelig å føre bevis for denne type mishandling. Det er derfor meget viktig at en rettsoppnevnt sakkyndig i en barnefordelingssak kjenner til faresignalene og kan peke på risikofaktorer, slik at retten kan ta en riktig avgjørelse.
Feil avgjørelse i rettssystemet kan bety fortsatt overgrep mot barn.
Det er mødre som utfører mishandlingen
Det er i de aller fleste tilfeller mødre som lider av denne personlighetsforstyrrelsen. I studier fremkommer det at det i 95 % av tilfellene der omsorgspersonen har Münchausen syndrom by proxy, er det mødre som utfører mishandlingen på barnet.
Det er dokumentert at mødre som utfører denne form for mishandling på barn, også i mange tilfeller produserer symptomer på seg selv.
Det er antatt at motivasjonen bak adferden ligger et ønske om oppmerksomhet, medlidenhet og sympati. Det kan også være en type følelse av makt og maktutøvelse i det å lure systemet. En type spenning og overlegenhetsfølelse i å lure et rådløst helsepersonell.
Når mor påfører barnet skader med ønske om oppmerksomhet
Mishandlingen kan skje på den måten at omsorgspersonen påfører barnet skader, sykdommer eller symptomer, for så å oppsøke helsevesenet for å be om hjelp til barnet. Man påfører bevisst barnet et sykdomsforløp og symptomer som behandles av helsevesenet for å vekke oppmerksomhet eller sympati om seg selv. Dette kan i ytterste konsekvens få fatale utfall.
Man kan for eksempel kvele barnet for så å kontakte helsepersonell med en falsk historie om at barnet plutselig har fått pustestans, eller man kan påføre barnet andre fysiske skader, der historien om årsaken til skaden er oppdiktet. Man kan for eksempel dytte et lite barn ned trappen, for så å presentere en falsk historie om at barnet falt ned trappen. Et eksempel fra egen praksis som var en mor som i det skulte dyttet barnet som var ett år gammelt i gulvet, for så å ta barnet opp å trøste barnet i påsyn av andre.
Det er også eksempler på at omsorgsgiver forgifter barnet med medisiner for å fremkalle symptomer hos barnet, for så å oppsøke helsehjelp. Igjen er det ønske om oppmerksomhet som ligger bak handlingen. Et eksempel fra egen praksis var at mor byttet ut barnets medisiner med egne medisiner, med mål om at far skulle feilmedisinere barnet. Far oppdaget imidlertid at det var noe galt, og gav ikke barnet medisinene.
Det er antatt at ca. 1 % av alle uventede dødsfall i spedbarnsalder skyldes påført kvelning fra omsorgsgiver. Ofte er ikke hensikten å begå drap, men å skade barnet for så å oppsøke hjelp.
I den senere tid er det fremkommet flere eksempler på at mødre som har deltatt i sorggrupper på Ullevål sykehus fordi de har mistet sitt barn, etter noen år forteller til helsepersonell i fortrolighet om at de tok livet av barnet.
Det er grunn til å tro at det er store mørketall.
Når mor påfører barnet undersøkelser og medisinsk behandling
Ikke alle påfører barnet direkte fysiske skader. Mishandlingen kan også skje på den måten at forelderen påfører barnet en falsk sykehistorie eller falske symptomer, for å la barnet gå igjennom en rekke undersøkelser og medisinsk behandling.
I møtet med helsepersonell presenteres et falskt sykdomsforløp og der man forteller om symptomer som ikke er reelle. Presentasjonen medfører at barnet påføres en rekke undersøkelser og medisinsk behandling for å vekke oppmerksomhet eller sympati om seg selv.
Ofte kan omsorgsgiver fortelle om diffuse plager som setter i gang en rekke undersøkelser av barnet. For eksempel at barnet har pustebesvær om natten, magesmerter eller kraftige allergiske reaksjoner. I mange tilfeller forteller man om at barnet er sliten og ikke orker noen ting. Det kan startes medisinsk behandling med påfølgende utprøving av en rekke medisiner. Münchausen by proxy kjennetegnes av at omsorgsgiveren oppsøker en rekke leger, spesialister og sykehus for behandling av sykdommer og symptomer som barnet i realiteten ikke har. Det blir en runddans i helsevesenet som eskalerer gradvis.
Det shoppes ofte leger og man oppsøker nye leger dersom legen stiller spørsmål ved sykehistorien. Omsorgsgiver kan selv ha skaffet seg god oversikt og kunnskap om aktuelle sykdommer og vet hva man skal fortelle til legen for å skape troverdighet. Det produseres ofte en rekke epikriser og journaler som følger barnet videre i systemet og som underbygger det falske historien.
I mange tilfeller eskalerer sykehistorien over tid. Barnet kan bli alvorlig feilbehandlet, overmedisinert og påføres diagnoser som er grunnløse. Legene kan i noen tilfeller stusse på historien og de beskrevne symptomene, men så snart det stilles spørsmål, byttes det leger og spesialister.
Et eksempel fra min praksis er at mor ønsket utskrevet forstøverapparat og en spesiell type astmamedisiner til barnet. Spesialisten ville ikke etterkomme mors ønske, og mor oppsøker kort tid etter fastlegen. Fastlegen vil ikke overprøve spesialisten, og mor oppsøker isteden privat sykehus og får utskrevet de medisinene hun ønsker. Senere byttes det spesialist. Den nye spesialisten fortsetter utskrivingen av en rekke medisiner og henviser til ulike behandlingsopphold. Barnet er i realiteten helt frisk.
Legen blir manipulert
Leger og helsepersonell har i sin utdanning og i sitt yrke som grunnleggende oppgave å hjelpe syke mennesker. Legene er opplært til å lytte til pasienten eller omsorgsgiver for barnet. Forholdet mellom pasient og lege bygger på denne tillitten. Tanken om at den som oppsøker helsehjelp selv har påført barnet skade, sykdom eller symptomer for å oppnå en form for oppmerksomhet er ofte fjern. Jeg er usikker på hvor bevisst legene er på Münchausen syndrom by Proxy.
En av legens viktigste oppgaver er å stille diagnoser. Legens viktigste verktøy når det skal stilles diagnoser er pasientens egen presentasjon av sykehistorien, symptomer og tegn, eventuelt med tillegg av prøver og undersøkelser. I situasjoner der man skal stille diagnose på barn, vil forelderen være den viktigste informanten når det kommer til sykdomsforløp, symptomer og tegn.
Hva når forelderen presenterer en falsk historie for å få oppmerksomhet selv?
Denne type mishandling er vanskelig å avdekke fordi man legger til grunn at omsorgsgiver vil sitt barn det beste. Man tenker ikke at mor påfører barnet en falsk sykehistorie. I tillegg fremstår mødrene som omsorgsfulle i måten hun opptrer og snakker på i møtet med legen. Mor oppfattes å være oppriktig bekymret for sitt barn. Realiteten er at mishandleren aktivt forsøker å føre legen bak lyset.
Det er min påstand at leger ikke er spesielt bevisst på problemstillingen om at en forelder faktisk kan presentere en falsk sykehistorie for å oppnå oppmerksomhet. Legen legger til grunn at forelderen ønsker det beste for sitt barn, og tanken om at forelderen skader eller produserer symptomer på sitt barn for selv å få oppmerksomhet er fjern. Det er min vurdering at det er mørketall og barn som i dag utsettes for mishandling av den nærmeste omsorgspersonen med helsetjenesten sin hjelp.
Et annet aspekt er at legene trolig kvier seg for å stanse behandling eller undersøkelser i frykt for å komme i ansvar, dersom mistanken skulle være feil.
Helsepersonell må melde bekymring
Viljestyrt simulering ved stedfortreder, eller Münchausen syndrom by proxy, er en sjelden, men meget alvorlig personlighetsforstyrrelse. Dersom omsorgspersonen har denne diagnosen, er omsorg for barn ikke forsvarlig. Samvær bør skje med
beskyttet tilsyn.
Det er min påstand at helsepersonell i for liten grad har oppe i bevisstheten hypotesen om at omsorgsgiver faktisk kan presentere en falsk historie. Det er grunn til å tro at det sjelden meldes bekymringsmelding til barneverntjenesten.
I de tilfellene det meldes bekymring, er spørsmål om barneverntjenesten har kompetanse på problemstillingen. Det meget viktig at barneverntjenesten innhenter kompetanse på Münchausen syndrom by proxy og ikke lar seg forlede av en tilsynelatende omsorgsfull mor. Det er viktig at mistanke om denne type alvorlige form for mishandling utredes av sakkyndige som har kompetanse innenfor fagfeltet, og at saken ikke blir avsluttet uten grundig undersøkelse.
Min erfaring er imidlertid at barneverntjenesten lett kan la seg lure av en tilsynelatende omsorgsfull mor som er svært dyktig til å manipulere omgivelsene. Saksbehandler undersøker kanskje saken på vanlig måte, gjennom innhenting av opplysninger og samtaler med foreldrene. Dette kan være svært problematisk for barnet det gjelder og betyr fortsatt mishandling.
Far er ofte uvitende om Münchausen
I mange tilfeller er det mor alene som står for kontakten med leger, spesialiser, sykehus og den medisinske oppfølgningen av barnet. Mor ønsker kanskje ikke at far skal ta del i oppfølgningen. Årsaken til at hun ikke ønsker fars deltakelse er trolig flere, men det åpenbare er at mor ønsker oppmerksomheten hun får i møtet med helsevesenet. Det er rimelig å anta at hun ikke vil dele denne oppmerksomheten med far. For det andre vil fars deltakelse innebære en risiko for at han kan korrigere mors fremstilling og sykehistorien som mor presenterer til legene. Far blir et forstyrrende element.
Et eksempel fra egen praksis var at far i lang tid hadde stusset på om barnet virkelig var syk. Far opplevde ikke barnet allergisk eller astmatisk. Barnet hadde imidlertid en rekke restriksjoner på hva han kunne spise og var tungt medisinert. Det hadde vært en rekke undersøkelser i spesialisthelsetjenesten og mange behandlingsopphold. Far hadde opplevd tidligere legebesøk som problematisk. Han opplevde at mor ble rasende på ham dersom han forsøkte å si noe som ikke passet inn i mors beskrivelser. Dette gjorde at legebesøkene ble svært ubehagelige og far overlot legebesøkene til mor. Etter hvert som han ble mer mistenksom og forsto at noe ikke stemte, insisterte ham på å være med til legen. Han oppdaget etter hvert hvordan mor manipulerte legen ved å fremsette en falsk sykehistorie, og kunne etter hvert korrigere mors fremstilling.
Far er ofte heller ikke klar over mishandlingen som foregår. Han tror selv at barnet er sykt og støtter mor i vurderingen av barnet. Han er kanskje heller ikke klar over omfanget av legebesøk, fordi det er mor som står for oppfølgningen alene. Mor formidler sin versjon av legens vurdering av barnet til far, som igjen støtter opp under medisinering av barnet. Dersom far stiller spørsmålstegn ved sykdommen, blir han kanskje raskt møtt med hva legene vurderer. I en sak fra egen praksis ble far møtt med argumenter som «skal du overprøve legen vurdering?», «tror du legen hadde henvist ham til behandlingsreiser hvis han ikke var syk?» osv.
De akutte symptomene avtar når barnet blir avskilt fra overgriperen
Et hovedtrekk for å identifisere denne type overgrep er at de akutte symptomene avtar når barnet blir avskilt fra overgriperen.
I et eksempel fra min praksis var at barnet var helt frisk og uten behov for medisiner straks barnet ble avskilt fra mor. Tidligere hadde barnet blitt tungt medisinert og det var mange restriksjoner på hva barnet kunne spise med tanke på ulike matallergier. Det var beskrevet astma og allergier og mye slitenhet hos barnet. Mor hadde også ordnet med henvisning til BUP på grunn av barnets angivelige problematiske adferd. Barnet var beskrevet som utagerende.
Etter at far fikk rettens medhold i en midlertidig avgjørelse, ble barnet beskrevet som frisk og uten symptomer på noen sykdom.
Vanskelig bevisvurderinger ved Münchausen syndrom by proxy
Barnefordelingssaker der det fremkommer påstander om vold er generelt vanskelige og representerer særlige utfordringer. Disse sakene krever at både advokater, domstoler og sakkyndige må behandle sakene med spesiell varsomhet.
Påstander om vold, mishandling og overgrep i barnefordelingssaker er ikke ukjent for aktørene i domstolene. Men det er slett ikke alltid at påstander om mishandling er reelle. I noen tilfeller kan motivet være å skape et negativt bilde av den andre parten i den hensikt å «vinne» saken, eller for å straffe den andre parten ved å ramme vedkommende ved false anklager.
Det innebærer en viss risiko for en forelder å beskylde den andre for å mishandle barnet eller at vedkommende har Münchausen syndrom by proxy. Dersom man ikke klarer sannsynliggjøre påstanden om vold, kan påstanden resultere i en avgjørelse som gir mishandler fult medhold og kanskje til og med en mer begrenset samværsordning med den som faktisk er bekymret for barnet.
Domstolene må foreta en konkret bevisvurdering av sannsynligheten for at omsorgsgiver påfører barnet skader, symptomer eller en falsk sykehistorie. Det er en stor forskjell på om omsorgspersonen er overdrevent bekymret for barnet og kanskje har lav terskel for å oppsøke helsehjelp. I dette tilfellet er omsorgsgiver ærlig og oppriktig. Vedkommende ønsker sitt barn alt godt. Motsatt er tilfellet når vedkommende med viten og vilje påfører barnet skade, symptomer eller falsk sykehistorie. I disse tilfellene har ikke omsorgsgiver noen gode hensikter. Tvert imot. Disse menneskene har ingen medfølelse for sine barn og kan være i stand til å skade barna alvorlig.
Utsiktene til endring hos en person som lider av Münchausen syndrom by Proxy er usikre.
Ikke nødvendigvis avgjørende å bevise Münchausen syndrom by proxy
Det er generelt vanskelig å føre bevis for overgrep mot barn, noe som innebærer en risiko for uriktig avgjørelse. Disse sakene er vanskelig på flere måter. Det vil være sterkt belastende for en part dersom det uriktig legges til grunn at han eller hun har utsatt barnet for medisinsk mishandling. Det vil gjennomgående være enda verre med en uriktig dom i den annen retning, slik at barnet får fast bosted eller samvær med en forelder som utsetter barnet for overgrep.
Det avgjørende er imidlertid ikke nødvendigvis å sannsynliggjøre at mor har diagnosen Münchausen syndrom by Proxy. Det avgjørende er hva som er til barnets beste.
Advokat Oslo bistår i krevende familiesaker
Advokat Oslo har dyktige advokater med lang erfaring.
Våre advokater tar gjerne en uforpliktende samtale med deg for å avklare hva vi kan bistå deg med.
