Skilsmisse

Advokat i skilsmisseoppgjøret

Vi har lang erfaring som skilsmisseadvokater.

Dersom du står i en skilsmisse og skal gjennomføre skifte, kan det være lurt å søke kvalifisert bistand fra advokat. Reglene rundt skifte er kompliserte og advokat kan sikre et riktig og rettferdig resultat.

Det er mange advokater å velge mellom og det kan være vanskelig å velge riktig advokat. Mange har ikke forutsetninger for å kunne ha en klar oppfatning og valget kan bli tilfeldig.

Våre advokater er spesialiserte på familierett og vi har et brennende engasjement.

Skilsmisseoppgjør kan være kompliserte saker der advokatens rolle kan få stor betydning. Når advokat kommer inn som rådgiver for en av partene, er det viktig at advokaten har god og oppdatert kunnskap om reglene i ekteskapsloven, skifteloven og barneloven.

Vurderingene kan være til dels kompleks og regelverket vanskelig å tolke. Det er ikke alltid det er en fasit på hvordan skifteoppgjøret skal løses, og ektefellene bør derfor være forberedt på å gi og ta litt.

Vi hjelper deg gjerne gjennom skilsmisseoppgjøret.

Skilsmisseadvokat

Skilsmisse er ofte en tung prosess med mange vanskelige følelser. Det er viktig å ha støttespiller og advokat med lang erfaring innen separasjon og skilsmisse.

Ved skilsmisse vil man oftere ha behov for advokat enn ved samboerskap, fordi ekteskap utløser flere rettsvirkninger, som blant annet underholdsplikt og likedeling av formue, med mindre man har særeie eller kan skjevdele midler mv. Man kan også bli sameier i eiendeler på grunn av arbeid i hjemmet mv.

Det er ikke alltid gitt hva resultatet vil bli, selv når du har en ektepakt eller kan dokumentere hvor alle verdier kommer fra. Selv når den ene part har helt eller delvis særeie ved ektepakt, vil den ektefelle som sitter igjen med svært lite kunne ha krav på vederlag.
Den godt bemidlede ektefelle kan også få redusert retten til å skjevdele midler fra før ekteskapet, arv eller gave, dersom det vil være åpenbart urimelig for en ektefelle som sitter igjen med lite rent økonomisk etter ekteskapet.

Når ektefellene skal foreta et skifte er lovens normalordning at ektefellenes verdier skal likedeles, etter at hver ektefelle har trukket ut verdier til dekning for sin gjeld, jf. ekteskapsloven § 58 første ledd. Ekteskapslovens hovedregel er således likedeling av ektefellenes netto formue. Likedelingsprinsippet gjelder så lenge ektefellene ikke har avtalt noe annet (særeie), og innebærer en verdimessig likedeling uavhengig av hvem som eier de enkelte eiendelene. Det er således kun midler som er felleseie som er gjenstand for likedeling. I de tilfellene ektefellene har avtalt fullstendig særeie, skjer det ikke deling. Da beholder hver av ektefellene det som inngått i deres særeie. Særeie må avtales i ektepakts form.

Selv om man har felleseie bør man være oppmerksom på at det finnes en rekke regler som innebærer et unntak fra hovedregelen om likedeling. Dette innebærer at i de fleste tilfeller vil ikke hver av partene sitte igjen med like verdier etter et skillsmisseoppgjør.

Skjevdeling

Ved ekteskapets opphør er hovedregelen ektefellenes samlede formue skal likedeles, jf. lovens § 58 første ledd. Skjevdeling er et av unntakene fra denne hovedregelen. Skjevdelingsregelen er nedfelt i ekteskapsloven § 59 og innebærer at visse verdier kan holdes utenfor delingen ved separasjon eller skilsmisse.

Det er i hovedsak tre forhold som gir grunnlag for skjevdeling.

For det første kan en ektefelle holde utenfor delingen verdien av en formue som klart kan føres tilbake til midler som vedkommende ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. For det andre kan verdier av en formue som klart kan føres tilbake til arv holdes utenfor delingen.
For det tredje kan også verdier av en formue som klart kan føres tilbake til en gave som er gitt av andre enn den andre ektefellen også holdes utenfor delingen.

Andre midler som er unntatt deling

I ekteskapsloven § 61 finnes særskilte unntak fra hovedregelen om deling. Bestemmelsen gir anvisning på ulike eiendeler og andre midler som en ektefelle kan holde utenfor delingen til tross for at ektefellene har felleseie. Dette kalles forloddskrav.

Bestemmelsen gir altså rett på å holde både gjenstanden og verdien av gjenstanden utenfor delingen. Grunnen til at man har slike regler er fordi det ville vært urimelig overfor den ektefellen som eier gjenstanden dersom den måtte inngå i delingsgrunnlaget. Hvorfor dette ville være urimelig avhenger av hvilket av de alternative grunnlagene en ektefelle påberoper seg for å holde eiendelen utenfor. Begrunnelsen kan være at eiendelen eller rettigheten i for eksempel ikke er mulig å realisere.

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a kan en ektefelle holde utenfor delingen «eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk.

Ekteskapsloven § 61 bokstav b gir mulighet til å holde utenfor delingsgrunnlaget rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlig eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere.

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav c, kan andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller er av personlig karakter holdes utenfor deling.

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav d kan en ektefelle holde utenfor delingen erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden. Det samme gjelder for ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning.

Til sist kan man også etter ekteskapsloven § 61 bokstav e holde utenfor delingen eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Det er ektefellen som får omsorgen for barna som kan kreve å holde slike eiendeler utenfor delingen. Dette anses som en naturlig regel da slike eiendeler i realiteten anses å tilhøre barna.