Hvorfor er det vanskelig å vinne mot en psykopat i rettssaker?

Hold deg unna rettslig prosess mot psykopaten – hvis du kan!

Er det vanskeligere å vinne en rettssak mot en psykopat? Lar virkelig en dommer seg påvirke av psykopatens løgner og skitne triks i bevisvurderingen og vurderingen av troverdighet? Vi i Advokat Oslo mener at klare psykopatiske trekk hos motparten øker søksmålsrisikoen. Dommere er mennesker som alle andre, som i tillegg plikter å møte partene med et åpent sinn og objektivitet overfor begge parter. I en kort og konsentrert presentasjon av saken, som en hovedforhandling er, vil retten ha små muligheter til å få øye på psykopatens egentlige atferd. En dommer vil som alle andre kunne la seg påvirke ubevisst av veltalenhet, sjarm og selvtillit til å være mer lydhøre for psykopatens forklaring mv.

Folk med erfaring fra psykopater sier at oppdager man at man har med en psykopat å gjøre – så løp! Det er etter vårt syn et meget godt råd å holde seg unna om du kan, og har råd til det. Dersom det er mulig, bør man på generelt grunnlag søke å unngå å havne i en søksmålssituasjon med en psykopat. Har du en psykopat som motpart, må du forvente at saken blir dyrere enn vanlig, og mer personlig belastende enn vanlig. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor det er vanskeligere å vinne mot en psykopat enn mot andre.

Ikke kall motparten for psykopat i prosessen – det kan ikke bevises

En dommer plikter å møte begge parter nøytralt i en sivil sak. Retten skal etter tvisteloven danne seg en objektiv mening kun om det som kommer frem i rettssalen under hovedforhandling. Retten kan derfor ikke uten videre bygge på at den ene parten har anført tidligere i stevning eller tilsvar at motparten er psykopat.

Det er en kjensgjerning at psykopatbegrepet i mange tilfeller misbrukes. Tapende parter er ofte fristet til å kalle sin motpart for psykopat, fordi motparten er flink til å skape konflikt, presse igjennom og få viljen sin på en hensynsløs måte. Mange mennesker er imidlertid hensynsløse drittsekker, uten at de nødvendigvis kan kalles psykopater. Retten er derfor vant med at parter kalles psykopater og liknende i korrespondansen, uten at retten verken kan eller vil bygge på annen informasjon enn det som er bevist under hovedforhandling.

Taktisk bør man derfor aldri skrive i stevning eller tilsvar at motparten er psykopat. For det første signaliserer karakteristikken psykopat en forventning om nederlag (defeatism), idet du tilkjennegir at du ikke får viljen din grunnet motpartens psykopati. For det andre vil dommeren kun forholde seg til det som kommer frem under hovedforhandling, og ikke la seg farge av «skittkasting» og «karakteristikker» i prosesskrivene.

Saken må i stedet legges opp rundt dine rettigheter og motpartens plikter – ikke at motparten er psykopat. Beskrivelse av psykopatisk atferd skjer gjennom konkrete eksempler, der psykopatens handlinger gjøres rede for. Den psykopatiske atferden knyttes deretter til konflikten eller tvisten, uten at man angir karakteristikker eller diagnoser (med mindre det foreligger en medisinsk diagnose). Man får overlate til andre å trekke karakteristikker og konklusjoner av den utviste atferden.

 

Systemet legger til rette for løgn fra psykopaten

En psykopat vil regelmessig lyve uanstrengt. For domstolene kan psykopaten lyve og oppnå en betydelig oppside gjennom seier gjennom å bli trodd eller gjennom å tåkelegge faktum med «fake news». Nedsiden ved å bli tatt i løgn er begrenset, idet avsløring av løgn i retten normalt får små konsekvenser. Selv om norske dommere er godt vant med å høre usannheter i retten, er dommerne likevel tilbakeholdne med å skrive i en dom at en av partene lyver i sivile saker – selv når det er åpenbart for alle at en part er tatt i løgn. I straffesaker er det derimot vanlig at retten skriver i en dom at den ikke finner tiltaltes forklaring troverdig. Årsaken til at det er forskjell på å konstatere løgn i sivile saker og i straffesaker, er at tiltalte i en straffesak har lov til å lyve for å ikke inkriminere seg selv (tiltalte avgir heller ikke forsikring i straffesaker).

I sivile saker ønsker derimot retten ikke å slå fast at en part eller et vitne lyver i en dom – nettopp fordi det utløser direkte straffansvar å avgi falsk forklaring for retten.  Snarere vil du kunne oppleve at retten beskytter psykopaten fra videre utspørring om temaet, dersom det er klart at vedkommende lyver. Retten vil kunne si til advokaten din ting som at «ja, jeg tror vi har hørt nok om dette nå» eller «ja, retten ser hvor du vil hen, men jeg tror det holder nå». Man kan også oppleve å tape en sak som i stor grad er basert på muntlige forklaringer, selv om motparten er tatt i løgn under hovedforhandling, idet retten ikke tror på psykopaten, men heller ikke har trodd helt på deg som følge av at faktum har blitt uklart.

Hvis retten ikke tror på en part eller et vitne om et bestemt faktum, lar retten normalt være å berøre faktumet i dommen, men avgjør saken på noe annet – gjerne dokumentbevis, tvilsrisiko (saksøker eller saksøkte har ikke ført tilstrekkelig bevis for xx) eller logikk. Det betyr ikke at avsløring av løgn ikke kan få betydning for saken indirekte, men du vil ikke uten videre vinne en sak på å avsløre psykopatens løgn på et sentralt punkt. Vi i Advokat Oslo skriver dette, slik at du ikke har forventninger om at saken kan vinnes bare gjennom å bevise at psykopaten lyver. Saken må derfor legges opp rundt dine rettigheter og motpartens plikter ut fra tvilsrisiko – og ikke legges opp rundt løgn og sannhet og psykopatens troverdighet.

Siden rettssystemet ikke sørger for at løgn under avgitt forsikring får påviselige konsekvenser i sivile saker (kan likevel få indirekte konsekvenser i dommen), og ettersom dommerne alltid vurderer partene objektivt kun ut fra det som kommer frem under hovedforhandlingen, er det fire hovedrisikoer ved psykopatens påvirkning av prosessen som øker søksmålsrisikoen:

  1. Psykopatens sjarme, overbevisningsevne eller offerrolle skaper sympati og troverdighet.
  2. Psykopaten tåkelegger, forvrenger eller endrer faktum gjennom løgn, overdrivelser eller underdrivelser, og et høyt antall uriktige påstander.
  3. Retten lar være å slå ned på løgn og uoverensstemmelser.
  4. Du blir selv så frustrert over omfanget og grovheten i påstandene og rettens manglende reaksjoner på fremsatte løgner at du kan bli emosjonelt ustabil i ren fortvilelse over at løgn og tåkelegging ikke blir avslørt.

Er du i en krevende barnefordelingssak og trenger advokat?

Advokat Oslo er et advokatfellesskap bestående av dyktige advokater med lang erfaring innen familiesaker.

våre advokater er spesialisert innen krevende barnefordelingssaker. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker en uforpliktende samtale med en av våre advokater

 

Advokat Oslo hjelper deg

Advokat Oslo bestreber hele tiden etter å oppnå de beste resultater for våre klienter. Vi tilstreber effektivitet og produktivitet, og riktig rådgivning til våre klienter. Våre klienter skal oppleve sterk faglighet, rask responstid, og et stort personlig engasjement rundt deres sak. Våre advokater jobber ofte teambasert på den enkelte sak.

Siste artikler

Arverekkefølgen i rettsak

Arverekkefølgen i Norge

Personvern og GDPR

Uskifterett etter ny arvelov

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.