Barneloven har stadig endret seg i retning av et mer likestilt foreldreskap. Endringene er en naturlig konsekvens av utviklingen og rådende oppfatninger i samfunnet. Lovgiver har nå bestemt at foreldrene skal ha felles foreldreansvar for felles barn som klare hovedregel i alle tilfeller. Reglene er per 21.04.18 ikke trådt i kraft.
Foreldreansvaret innebærer blant annet en plikt for foreldrene til å gi barnet omsorg, og en rett og plikt til å bestemme på vegne av barnet i personlige forhold av ulik art. Under foreldreansvaret hører også rett og plikt til å bestemme over barnet i medisinske spørsmål, vergemål, utstedelse av pass, navnevalg mv. Foreldre som har felles foreldreansvar, må være enige om disse beslutningene.
Frem til i dag har reglene om hvem som har foreldreansvaret for barnet ikke vært kjønnsnøytralt. I de tilfellene foreldrene ikke er gift eller bor sammen ved barnets førsel, vil mor ha foreldreansvaret for barnet alene, dersom ikke partene avtaler annet. Dersom mor ikke samtykker, må far går til søksmål.
Lov av 31. mars 2017 nr. 13 endrer hovedregelen slik at også foreldre som ikke er gift, har felles foreldreansvar, uavhengig av om de bor sammen. Endringen er p.t ikke trådt i kraft.
Etter lovendringen er hovedregelen felles foreldreansvar også når foreldrene ikke er gift eller bor sammen. På denne måten er barnelovens utgangspunkt felles foreldreansvar i alle sammenhenger.
Av forarbeidene (prop. 161 L (2015-2016) s. 23fremkommer det:
«I dag behandles mor og far som aldri har bodd sammen ulikt med andre foreldre i barneloven ved at mor har foreldreansvaret alene. Å innføre en regel om at begge foreldrene automatisk har foreldreansvaret felles også i disse tilfellene, vil innebære at foreldrene i utgangspunktet likebehandles i loven og likestilles i foreldrerollen. Selv om foreldre som aldri har bodd sammen i dag kan avtale felles foreldreansvar, er det få som i praksis inngår en slik avtale. Ved å endre loven slik at felles foreldreansvar blir utgangspunktet, vil normen endres og flere får felles foreldreansvar.
Departementet legger til grunn at det vanligvis er til det beste for barn at foreldrene har felles foreldreansvar, også der foreldrene aldri har bodd sammen. Der barnet er født utenfor samliv, har far etter dagens regler forsørgelsesplikt, men i utgangspunktet ikke noe juridisk ansvar og rett til å være med på avgjørelser om barnet. Mange fedre kan ha et oppriktig ønske om å ta ansvar for og ta del i beslutninger om barnet selv om barnet er født utenfor samliv. Dette kan også legge grunnlag for kontakt og samvær mellom far og barn, noe barnet som oftest er tjent med. Når begge foreldrene får mulighet til å delta i barnets liv fra fødselen, vil begge foreldrene ha bedre mulighet til å bli viktige personer i barnets liv. At barnet har kontakt med begge foreldrene kan også gi barnet tilgang til et bredere familienettverk, og vil kunne redusere sårbarheten ved at barnet kun har én forelder å forholde seg til. Selv om foreldrene ikke har planlagt barnet sammen, legger departementet til grunn at de fleste fedrene vil kunne bidra til barnets beste gjennom felles foreldreansvar.
Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å fastslå at felles foreldreansvar vil heve konfliktnivået mellom foreldrene i normaltilfellene. God informasjon om hva felles foreldreansvar innebærer og hjelp til bedre foreldresamarbeid fra familieverntjenesten der det er behov for det, vil kunne få en positiv effekt også på konfliktnivået. Lovendringene bør uansett evalueres når de har virket en tid. Der foreldrene ikke er enige om foreldreansvaret, må uenigheten, på samme måte som uenighet om fast bosted og samvær, fortsatt løses av domstolene.»
Reservasjonsrett mot felles foreldreansvar
Foreldre som får barn utenfor samliv er ikke en ensartet gruppe. Hovedregelen om automatisk felles foreldreansvar vil derfor omfatte mange ulike typetilfeller. Det vil være tilfeller hvor felles foreldreansvar ikke er til barnets beste.
Lovgiver har derfor bestemt at mor kan derfor reservere seg mot felles foreldreansvar ved at det gis melding til folkeregisteret. Dersom mor melder ifra om at hun ikke ønsker felles foreldreansvar, vil hun få foreldreansvaret alene. Far må i få fall gå til sak for å få felles foreldreansvar.
I forarbeidene uttales det at «en regel om at foreldreansvaret skal være felles, uten at mor kan melde fra om at hun ikke ønsker felles foreldreansvar, vil føre til at mor, der hun er uenig i at far skal få felles foreldreansvar, må gå til søksmål for at hun skal få foreldreansvaret alene. I dag er det far som må reise sak dersom han ønsker å ha felles foreldreansvar og mor er uenig i dette. Mange kvinner i denne situasjonen vil trolig være i en utsatt posisjon, alene med omsorgen for et lite barn».
På tilsvarende måte kan far melde ifra til folkeregisteret om at han ikke ønsker del i foreldreansvaret.
Frist for å melde ifra til folkeregisteret
Fristen for å gi melding til folkeregisteret er ett år fra farsskapet ble etablert. Bakgrunnen for fristen på ett år er blant annet å gi foreldrene mulighet til å prøve ut samarbeidet om foreldreansvaret (Prop. 161 L 2015-2016).
Dersom ingen av foreldrene har motsatt seg felles foreldreansvar innen ett år, vil foreldreansvaret i fortsettelsen være felles, dersom foreldrene ikke senere avtaler eller får dom for noe annet.
Ett års fristen løper fra barnets fødsel, men der farskapet blir fastsatt etter at barnet er født, begynner fristen å løpe fra det tidspunktet farskapet er fastsatt. Foreldreansvar vil først inntre når farskap blir etablert.
Barneloven § 35 lyder slik:
Foreldre som ikkje er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Dersom foreldra ikkje bur saman, og mora ønskjer foreldreansvaret aleine, kan ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan eitt år frå farskapen vart fastsett. Tilsvarande gjeld der faren ikkje ønskjer sams foreldreansvar. Når ein av foreldra har gjeve slik melding, får mora foreldreansvaret aleine.
For sambuande foreldre som flyttar frå kvarandre, gjeld reglane i § 34 andre leddet tilsvarande.
[lastupdated]
