av advokat Robert Voldhuset
Flytting med barnet – utvidet plikt til å varsle den andre forelderen
Flytting med felles barn kan ofte være en kime til konflikt mellom foreldrene.
Det kan være ulike grunner til at en forelder ønsker å flytte med barnet, slikt som for eksempel mulighet for arbeid, ønske om å komme nærmere familie, utdanning eller ønske om å etablere ny familie osv. Uansett årsak, vil en flytting kunne føre til store konsekvenser.
Flytting med felles barn kan innebære store konsekvenser for både barnet og den av foreldrene som har samvær med barnet. Dersom en av foreldrene flytter i en slik avstand at samværet blir vanskelig å gjennomføre fordi det blir stor geografisk avstand, vil samværene ofte reduseres, i tillegg til at det kan blir relativt store reisekostnader. Flyttingen kan også innebære store konsekvenser for barnet ved at barnet vil få vesentlig mindre kontakt med samværsforelderen, i tillegg til at man mister kontakten med venner, skole, aktiviteter og annet nettverk på tidligere hjemsted. Lovgiver har nå sett at flytting med barn er en så viktig avgjørelse i barnas liv og for samlet forelderkontakt at det fra 2018 vil innføres nye regler om at bostedsforelder som vil flytte må be om mekling, samt at varslingstiden utvides fra seks uker i dag til 3 måneder.
Gjeldende rett i dag
Gjeldende rett i dag er at den av foreldrene barnet bor fast hos (bostedsforeldren), kan flytte med barnet innad i Norge, men er pålagt å varsle den andre forelderen senest 6 uker før man flytter, jf. barneloven 37 og § 42 a. Bestemmelsen om varsling lyder i dag slik:
«Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga».
Det er ingen formelle sanksjoner mot at man bryter fristen for å varsle den andre forelderen.
Bakgrunnen for at man har 6 ukers varslingsfrist er blant annet at den andre forelderen skal kunne iverksette rettslige skritt, slik som for eksempel å fremsette begjæring om midlertidig avgjørelse til tingretten og søksmål.
Nye regler fra 1. januar 2018 – Meklingsplikt og utvidet varslingsplikt
Det følger av barneloven § 37 at den av foreldrene barnet bor fast sammen med fremdeles skal ha det avgjørende ordet ved flytting, men varslingsplikten utvidet fra seks uker til tre måneder. Varslingstiden vil således bli doblet i forhold til dagens ordning. Lovendringen trer i kraft fra og med 1.1 2018. Endringen tar sikte på å gi foreldrene bedre tid til å komme til enighet gjennom mekling, eller oppnå en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen gjennomføres, Prop. 161 L (2015-2016).
I tillegg innføres et nytt annet ledd i § 42 a, der den av foreldrene som vil flytte med barnet, må kreve mekling – altså obligatorisk mekling. Dette gjelder både for flytting innenfor landets grenser og flytting utenlands. Det er den forelderen som ønsker å flytte med barnet som skal begjære mekling. Dersom foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte, kan samværsforelderen reise sak for domstolene og be om at barnet flytter til seg dersom vedkommende mener at det er til barnets beste. Samværsforelderen kan også be retten om midlertidig avgjørelse av spørsmålet om hvor barnet skal bo fast hvis det er behov for det.
Det vil fortsatt ikke være formelle sanksjoner dersom bostedsforelderen bryter varslingsplikten. Imidlertid vil det kunne få betydning for en barnets beste- vurdering i en eventuell rettssak, dersom bostedsforelderen flytter med barnet, uten på forhånd å varsle innen lovens frister, eller forsøke å komme fram til enighet om ny samværs- eller bostedsordning. Eksempelvis vil retten kunne vurdere mangelfull eller sen varsling som dårlig samarbeidsvilje eller manglende evne til å sette barnets interesser foran sine egne. Holdt opp mot andre momenter, som barnets mening og hensynet til at barnet kan fortsette å bo i sitt vante miljø, kan dette gjøre at retten kommer til at barnet i stedet skal bo fast hos tidligere samværsforelder, hvis det totalt sett er til barnets beste.
[lastupdated]
