04
Sep2017

Psykopatens taktikk i rettssalen: avledning, villedning, provokasjon og manipulasjon

Av advokat Anders Flatabø

Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. Videre kan du forvente å bli overøst med beskyldninger, som er lite sannsynlige, irrelevante eller til og med absurde. Gjennom bevisst avledning vil psykopaten flytte fokus vekk fra egne feil eller svakheter. Det er ikke unormalt at saken vidløftiggjøres av psykopaten gjennom «teppebombing» med et høyt antall krav, irrelevante bevistilbud, vitner, faktiske udokumenterte påstander, prosesskrift og innsigelser mot faktum som tidligere ikke har vært problematisert. Psykopaten kan også bestride avtaler eller faktum som det tidligere har vært enighet om. «Fake news» forvirrer normalt mottaker, selv om avsender heller ikke blir trodd.

Bebreidelser og villedning skaper usikkerhet for retten og ustabilitet hos parten

Psykopaten bebreider gjerne sitt offer for egne overgrep eller feil. Eksempelvis «du gjør meg så sint at jeg slår».  I rettssalen vil en psykopat (som ofte er intelligent) vite hva dommeren vil høre, og psykopaten vil dermed være i stand til å kommunisere dobbelt gjennom beklagelse samtidig som psykopaten indirekte tildeler offeret skyld. I noen tilfeller kan man oppleve at psykopaten beskylder deg for det samme som psykopaten selv driver med eller lider av – eksempelvis manipulering, offerrolle, rusmisbruk, voldelighet mv. En slik mekanisme kalles projisering eller overføring. Da vil gjerne den andre beskyldes for å være psykisk syk, alkoholisert, rusmisbruker eller voldelig, selv om det er psykopaten som faktisk har en slik atferd eller nevnte egenskaper. I tillegg er det svært vanlig for psykopaten å forstørre og overdrive feil hos den andre, slik at man nesten ikke kan kjenne igjen vedkommende.

Dessverre får psykopatens teppebombing av negative karakteristikker og absurde påstander ofte den konsekvens at dommeren får avsmak av hele saken, og retten blir gjerne usikker på begge parter. I stedet for å se at psykopaten er driver av konflikten, er det risiko for at dommeren tenker at det er noe galt med begge parter. Det vil kunne medføre at det ikke skilles mellom partene i relasjon til at tvist har oppstått. Når du da insinuerer at konflikten skyldes at motparten har psykopatiske trekk, vil dommerens tålmodighet være brukt opp. Det er ikke uvanlig at du som privatperson kan bli så preget og maktesløs av enten omfanget av løgn og/eller grovheten av det som påstås at det påvirker deg til å bli enten sint, intens/nevrotisk i spenningsnivået ditt eller hevngjerrig i måten du omtaler motparten på.

Psykopaten vil også bevisst ta opp irrelevante temaer, som han eller hun vet er sensitive for deg, for å sette deg ut av balanse. Påstander om udyktighet eller egoisme (prioritere seg selv) vil ofte sentreres rundt ting som psykopaten vet er viktige for deg, typisk barna, venner/venninner, familie eller jobb mv. Psykopatens løgner og fokus på irrelevante negative ting er egnet til å påvirke deg til å bli så satt ut at du ikke klarer å formidle saken din på en skikkelig måte, fordi du føler at du må bruke tid på psykopatens løgner og skittkasting i stedet for å fortelle din historie og begrunne dine rettslige krav.

 

 

Psykopatens evne til løgn og manipulasjon for domstolen

Det som er mest frustrerende i møtet med psykopaten, er at psykopaten lyver så uanstrengt og troverdig for domstolen under en avgitt forsikring, nettopp på grunn av mangel på empati, manglende frykt for konsekvenser og lang trening i å lyve på en troverdig måte. Psykopaten vil derfor ikke utvise normale ikke-verbale tegn på løgn som stemmeforandring, rødming, nøling, flakking av blikk til ene siden, berøring av nese/hake eller å se bort/ned mv. Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.  Ofte blandes løgnene med korrekt faktum, slik at dommer kan kjenne igjen deler av faktum fra andre kilder. Dommere kan lett la seg lure av psykopaten her, fordi dommeren tenker at han eller hun med sin lange erfaring klarer å se når noen lyver.

Dommere må her alltid holde for åpent at vedkommende part er en dyktig løgner, og veie forklaringen mot motpartens og vitners forklaring, dokumentbevis og logikk. Det er utvilsomt vanskelig for motparten å sitte rolig å høre på en person lyve såpass uanstrengt og troverdig, og spesielt når motparten vet at psykopaten slipper unna med sånt utenfor rettssalen. Imidlertid må man her bare beholde roen, og notere ned det psykopaten sier, og imøtegå det tilsvarende rolig, saklig og sjarmerende i senere forklaring mv.

Absurde og irrelevante negative påstander vil deretter kombineres med manipulasjon av dommere, psykopatens egen advokat, sakkyndige, vitner osv. Psykopatens evne til manipulasjon øker søksmålsrisikoen i betydelig grad. Utenfor rettssalen ønsker egentlig psykologen konflikt og total seier, mens psykopaten i rettssalen forsøker å fremstå som løsningsorientert og sympatisk.  I barnefordelingssaker er psykopaten ofte flink til å manipulere andre aktører som barnevernstjenesten eller familievernkontorene.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle definerer manipulasjon slik i hennes bok «Manipulasjon – forståelse og håndtering»:

  • Manipulasjon er en bevisst falsk presentasjon som på en skjult måte og med hensikt, får andre til å gjøre noe fordelaktig for manipulator, som de ikke er klar over at de ellers ville gjøre.
  • Manipulasjon er fordekt egoisme. Manipulator bruker andre som et redskap for å oppnå noe for seg selv uten å være opptatt av hvor belastende det er for andre som blir brukt. Personen som blir brukt er ikke klar over at det er det som skjer.
Eksempler på psykopatens manipulasjon i rettssalen

Manipulasjon i rettssalen viser seg først og fremst gjennom at psykopaten tilkjennegir andre hensikter enn det vedkommende egentlig har. Psykopaten vil typisk kunne si at han eller hun kun ønsker det beste for motparten eller ønsker en rimelig og rettferdig løsning, mens han eller hun egentlig ønsker å beholde mest mulig, eller skade deg mest mulig.

Psykopaten vil kunne si ting i retten som at «jeg ser ingen stor konflikt mellom oss», «jeg ønsker motparten alt godt», «jeg er sikker på at om vi hadde satt oss ned bare vi to, så hadde vi klart å løse dette», «jeg ønsker en løsning», «det er utrolig trist at vi må møtes i rettssalen», «jeg har prøvd flere ganger å få til en løsning» osv. Slike formuleringer er vanlige teknikker å komme med, for å oppnå sympati fra dommeren.

En annen måte å manipulere på er å vise motvilje mot å ta opp bestemte temaer i rettssalen. Eksempelvis «jeg hadde egentlig ikke lyst til å ta opp dette her, men….», «jeg har flere ganger spurt meg selv om alt dette er verdt det, men har kommet til at jeg må gjennomføre dette».

Psykopaten vil i sin forklaring om løgnaktige forhold ofte henvise til andre for å øke troverdigheten sin «ja, det kan du spørre hvem som helst om», «jeg er sikker på at alle på familievernkontoret kan bekrefte at jeg har prøvd», «det er bare å ringe til Ullevål sykehus, så vil de kunne bekrefte det». Som regel vet psykopaten at det ikke er mulig å kontakte «sannhetsvitnet», eller at ingen vil huske noe av det som skal bekreftes dersom man mot formodning ringer. Psykopaten vil gjerne si at han eller hun er til å stole på, eller at han eller hun ikke lyver. Psykopaten kan gjerne komme med løfter foran retten, som aldri vil oppfylles.

Negativ atferd kan også bortforklares gjennom å henvise til anbefalinger fra andre: «jeg har bare gjort som jeg har blitt anbefalt av min advokat», «jeg leste på nettet at man ikke skal svare på sms, når man er saksøkt».  Er det ikke mulig å redde seg inn gjennom å skylde på noen andre, vil psykopaten alltid forsøke å redde seg gjennom at det har vært en misforståelse, dersom han blir tatt i løgn. Hvis han selv har misforstått, vil noen andre gjerne kunne bebreides for misforståelsen. Blir psykopaten tatt i løgn, vil han eller hun sammen med en forklaring om misforståelse også kunne lansere en så omfattende forklaring med irrelevant svada at løgnen «forsvinner» i information overload – hvilket er en form for avledning.

En psykopat er tilpasningsdyktig, og vil kunne gjøre seg liten og spille offer, når det er nødvendig. Samtidig vil psykopaten kunne spille stor og viktig, når han eller hun kan tjene på det. I forhandlinger vil ofte en psykopat som har mye penger kunne si at «det har gått dårlig det siste året», selv om likningen fra i fjor viser knalltall. For å gjøre seg stor og viktig kan psykopaten snike inn referanser på kjente folk eller viktige institusjoner han har samarbeidet med eller kjenner, eller beskrive jobben som viktigere enn den er mv.

Under partsforklaringen vil psykopaten fremstå som hyggelig eller likandes gjennom typisk å være sjarmerende/glatt/blid, eller gjennom å spille en offerrolle. Psykopaten vil også fremstå som rolig og selvsikker på benken. Dersom du lar deg stresse av psykopatens ro, står du i verste fall igjen med at dommeren anser konflikten som idiotisk etter psykopatens vidløftiggjøring, men der dommeren likevel får sympati for psykopaten. En slik sympati vil kunne påvirke utfallet av en sak – særlig i skjønnsmessige saker, der domstolene står relativt fritt til å vektlegge hensyn ulikt.

Det er likevel mulig å vinne en godt fundert sak mot en psykopat, dersom advokaten vet hvordan saken skal legges opp, og dersom parten klarer å beholde ro og fatning og justere egne forventninger til hva dommeren og sakkyndige skal klare å få med seg. I neste artikkel skriver vi om hvordan man kan vinne en rettssak mot en psykopat.

 

 

 

Leave your comment

Please enter your name.
Please enter comment.