Innholdsfortegnelse
Lurer du på noe innem arv? Ta kontakt med våre spesialister
Hvordan er arverekkefølgen i Norge?
Arverekkefølgen i Norge er et viktig og komplekst juridisk emne som regulerer hvordan arv fordeles mellom arvinger. Systemet for arverekkefølgen er basert på prinsippet om lik deling, noe som betyr at arv skal fordeles likt mellom barna til avdøde. Dette prinsippet gjelder uavhengig av kjønn, og barn født i ekteskap og utenfor ekteskap har samme rettigheter.
Ønsker du forklaring på arverekkefølgen av en våre advokater?
Ta kontakt, så tar en av våre spesialister på temaet kontakt med deg fortløpende.
Førstearveretten
Ifølge norsk lov gis førstearveretten til avdødes barn. Hvis avdøde ikke har barn, vil arveretten gå videre til avdødes nærmeste slektninger, som foreldre og søsken. Hvis det ikke finnes noen nære familiemedlemmer, kan fjernere slektninger komme inn i bildet. Det er viktig å være klar over at det er mulig å testamentere bort arv til andre, slik at man kan avvike fra den lovfestede arverekkefølgen.
Hvem skal overta min adelseiendom
Hvem som skal overta en odelseiendom kan du ikke bestemme over ved testament. Det avgjøres etter reglene om odelsrekkefølge i odelsloven.
Det finnes imidlertid regler om at eier av en åseteseiendom som han finner stor nok til å deles, kan bestemme at den skal deles mellom to eller flere av barna etter sin død. Fylkeslandbruksstyret må imidlertid samtykke til en slik deling. Man kan selvsagt også foreta en slik deling «på vanlig måte» mens man er i live.
Skal delingen skje etter eierens død, må det være satt opp en skriftlig erklæring om dette. Det kreves derimot ikke testaments former. Med denne skriftlige erklæring kan eieren imidlertid bare bestemme at eiendommen skal deles. Hvem som skal arve de forskjellige deler av eiendommen, må han eventuelt fastsette i testament etter reglene i arveloven.
Arverekkefølgen
En annen viktig faktor i arverekkefølgen er ektefelle eller registrert partner. Hvis avdøde er gift eller har en registrert partner, vil ektefellen/partneren ha rett på en andel av arven. Denne andelen kan variere avhengig av om det er barn involvert eller om ektefellen/partneren har arverett etter andre arveberettigede.
Når ble arverekkefølgen endret?
§ 6 i Grunnloven regulerer arvefølgen til den norske tronen, som tillater arvefølgemonarki. 29. mai 1990 endret grunnlovsvedtak bestemmelsen slik at kvinner kan arve. Dette betyr at arvefølgen «saneres» for hver nye arv.
Lover om arverekkefølge
Norske lover om arverekkefølgen er basert på prinsippet om å bevare familiens verdier og sikre en rettferdig fordeling av arven. Lovverket tar hensyn til komplekse familiesituasjoner, som skilsmisser og samboerskap, og sikrer at alle lovlige arvinger får sin del av arven. Det er viktig å være klar over at arverekkefølgen kan variere fra land til land, så det er avgjørende å kjenne til de lokale lovene når det gjelder arv.
Kan jeg i testament oppnevne en bestemt person til å foreta arveoppgjøret etter meg
I arveloven finnes det regler om testamentsfullbyrdere. Det betyr at arvelater i testament har fastsatt at en bestemt person skal forestå det faktiske skifteoppgjøret. Arvelater har da selv bestemt hvordan arven skal fordeles. Testamentsfullbyrderen får bare i oppdrag å sørge for gjennomføringen.
Før var reglene om testamentsfullbyrdere ganske kompliserte. I dag innebærer testamentsfullbyrderordningen bare at testamentsfullbyrderen opptrer som fullmektig for arvingene ved privat skifte, og at han kan oppnevnes som bobestyrer ved offentlig skifte.
Påbud om bruk av testamentsfullbyrder kan ikke gis overfor ektefelle eller livsarvinger.
Hva er arvegangsklasse?
Arvegangsklasse er navnet på inndelingene i arvelovens arvetavle, se denne. Arvegangsklassene – eller parenteler som de også kalles – er basert på en «foreldregruppe». Sammenlign det engelske ordet «parents». Vår arvetavle inneholder tre parenteler. Første arvegangsklasse (parentel) er den arvelater selv er opphav til, det vil si barn, barnebarn osv
Hvordan kan jeg sikre at arven ikke forsvinner ved arvingens skillsmisse
Etter reglene i ekteskapsloven kan en giver eller arvelater bestemme at gaven eller arven skal være mottakerens særeie. For arv må slike påbud gis i testament. Påbudet kan gjelde både bestående og eventuelle fremtidige ekteskap.
I forhold til livsarvinger er det en særskilt bestemmelse i arveloven om at slike påbud også kan omfatte barnas pliktdelsarv.
Den som setter påbud om særeie bør tenke nøye gjennom hvilke andre konsekvenser påbudet kan få. Det man ofte tenker på, er at arven ikke skal forsvinne i et skilsmisseoppgjør. Men hva hvis arvingen dør etter å ha vært gift i 50 år, er det da rimelig at gjenlevende ektefelle ikke skal få sitte i uskifte med midler som avdøde i sin tid arvet for førti år siden?
I særeiepåbudet bør det derfor også sies noe om adgangen ektefellene har til å bestemme at særeiet skal bli omgjort til felleseie ved den enes død, eller at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskifte med særeiemidlene.
Ved arv eller gave til samboer kan det også knyttes vilkår om at mottakeren ikke har adgang til å avtale at arven eller gaven skal bli sameie mellom samboerne. For pliktdelsarv til livsarvinger er nok et slikt påbud ikke gyldig, fordi det mangler en særskilt bestemmelse i arveloven om dette.
Fellesregler for deling av uskiftebo
Når et uskiftebo skal skiftes, enten det skjer mens gjenlevende er i live eller etter dennes død, skal boet først deles mellom førstavdødes arvinger og gjenlevende ektefelle – eventuelt gjenlevendes arvinger.
Disse reglene er like uansett hvilke arvinger gjenlevende sitter i uskifte med, og uansett når det skiftes. For å slippe å gjenta de samme reglene flere steder, skal vi derfor se på disse fellesregler her, før vi går videre til å se på reglene som varierer med hvilke arvinger gjenlevende sitter i uskifte med.
Er det bare felleseie som er overtatt uskiftet, deles uskifteboet likt – uansett hvor mye den enkelte ektefelle eide før og uansett om gjenlevende eller arvingene kunne ha krevd skjevdeling dersom boet hadde blitt skiftet med en gang.
