MENUMENU
MENUMENU

Barnets rett til samvær med søsken etter omsorgsovertakelse

Barnets rett til samvær og kontakt med søsken etter en omsorgsovertakelse er svakt regulert i dagens lovverk. I dagens lovverk er det i all hovedsak biologiske foreldre og barnet som er rett til samvær med hverandre, jf. barnevernloven § 4-19.

I de fleste tilfeller splittes søsken når det offentlige griper inn med en omsorgsovertakelse. Splittelsen kan skyldes at barnets søsken er over 18 år eller at omsorgsovertakelsen bare retter mot ett av barna i en søskenflokk, eller at splittelse av søsken oppstår fordi barna plasseres i ulike omsorgsalternativer.

For mange barn er søsken generelt sett viktige personer i deres liv. Søsken kan bli spesielt viktige i en situasjon der barnet rykkes opp fra sine biologiske foreldre og inn i en ny omsorgssituasjon, kanskje flere omsorgssituasjoner, med akuttplassering i beredskapshjem og senere i nytt fosterhjem. Det er åpenbart at barna i en slik fase ofte vil være både sårbare og utrygge. Opprettholdelse av søskenkontakt kan være meget viktig for barnet.

Når det fattes vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda samtidig ta stilling til om det skal fastsettes samvær mellom barnet og foreldrene, eventuelt omfanget av samværet. Barnets rett til samvær med foreldrene er en rettighet både barnet og foreldrene har, jf. barnevernloven § 4-19.

Enkelte andre personer enn foreldrene har i dag en snever adgang til å kreve fastsatt samvær.

Fylkesnemnda har ikke myndighet til å fastsette søskenkontakt

Etter en omsorgsovertakelse har barneverntjenestens plikt til å tilrettelegge for søskenkontakt.

Fylkesnemnda har imidlertid ikke myndighet til å beslutte at barnet skal opprettholde søskenkontakt gjennom fastsettelse av samvær mellom søsken. Det hender at fylkesnemnda uttaler seg om viktigheten av søskenkontakt i vedtaket, og på den måten signaliserer overfor partene at samvær er viktig. Slike uttalelser er likevel ikke rettslig forpliktende på den måtes at barnet kan gjennomtvinge retten til samvær. Barnet / søsken er i realiteten prisgitt at barneverntjenesten faktisk legger til rette for at barnet opprettholder søskenkontakten etter en plassering. Det er ikke alltid dette skjer.

Barn har samme rett til beskyttelse av sitt familieliv som biologiske foreldre

Retten til familieliv er en grunnleggende menneskerettighet.

Barn har samme rett til beskyttelse av sitt familieliv som sine foreldre. Retten til familieliv omfatter også rett til kontakt med søsken, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), artikkel 8.

I tillegg til rettighetene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som gjelder både barn og voksne, har barn en særlig beskyttelse gjennom barnekonvensjonen (BK). Det følger av BK art. 16 at ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. Barns rett til beskyttelse av sitt familieliv innebærer ikke bare kontakt med foreldrene.

Barneverntjenesten har plikt til å tilrettelegge for søskenkontakt

I Prop. 106 L (2012-2013) vurderte departementet å lovfeste at fylkesnemnda i vedtak om omsorgsovertakelse også skal ta stilling til spørsmålet om samvær mellom søsken. Departementet konkluderte med at spørsmålet om retten til samvær med søsken og søskens partsstatus i samværssaker burde utredes nærmere. Det ble derfor ikke fremmet eget lovforslag om rett til samvær med søsken i barnevernloven § 4-19.

Departementet fant imidlertid at det burde foretas en presisering i lovteksten når det gjaldt barneverntjenesten sin plikt til å tilrettelegge for søskenkontakt etter omsorgovertakelse. Ved lovendring i 2013 ble det inntatt en tilføyelse i barnevernloven § 4-16 om at barneverntjenesten har en plikt til å legge til rette for samvær med søsken.

Bestemmelsen lyder slik:

Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken.

I forarbeidene til lovendringen er tilføyelsen om barneverntjenestens plikt til å legge til rette for søskenkontakt begrunnet slik:

«Søsken er for mange en kilde til vennskap og emosjonell støtte i oppveksten. Søsken vil kunne ha positiv innflytelse på hverandres læring, utvikling og atferd. Dette er forhold som er av betydning også for barn i barnevernet og som det bør legges vekt på. Samvær med søsken vil kunne innebære kontinuitet og bevaring av slektstilhørighet. Samvær og annen kontakt med søsken som de tidligere har levd sammen med i en etablert familie kan derfor være av verdi både ved plasseringer med og uten tanke på senere tilbakeføring. Det er derfor viktig at også barn som av ulike grunner må flytte ut av hjemmet, får mulighet til å bevare og bygge videre på søskenrelasjonen. For mange søsken vil god kontakt og følelsen av den tilhørighet som etableres i barndommen også innebære det å ha en nær relasjon i voksen alder. En god søskenrelasjon kan også være en viktig beskyttelsesfaktor.

Barn har rett til familieliv både etter EMK artikkel 8 og FNs barnekonvensjon artikkel 16. Selv om departementet ikke i denne omgang fremmer noe forslag om rett til samvær med søsken i § 4-19, ønsker departementet å presisere og fremheve barneverntjenestens ansvar for å legge til rette for slikt samvær, der hensynet til barnet ikke taler mot det», jf. Prop.106 L (2012-2013) s. 173 flg.

Ny lovendring om rett til søskenkontakt etter omsorgovertakelse er på trappene

Det pågår i dag et omfattende arbeid med ny barnevernslov.

I NOU 2016:16 (ny barnevernslov) er det blant annet fremmet forslag om endringer av dagens lovverk når det gjelder hvem som har rett til samvær med barnet. Utvalget foreslår blant annet å utvide kretsen av personer som kan kreve fastsettelse av samvær. Det er foreslått å utforme en generell bestemmelse som gir både søsken og andre nærstående rett til samvær med barnet.

Utvalget legger til grunn at en utvidelse av kretsen av personer som barnet har rett til å ha kontakt med vil være bedre i samsvar med retten til familieliv etter Grunnloven, EMK, og barnekonvensjonen.

Dagens lovbestemmelse om | barnevernloven § 4-19

Bestemmelsen lyder slik:

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.

Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når

a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller

b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene

Del dette med andre...
Advokat oslo
        
MENUMENU