Betaling av forbruksutgifter, slik som utgifter til mat, klær, husleie, strøm, telefon, fornøyelser osv. kan gi grunnlag for medeiendomsrett. I mange tilfeller vil ektefellene fordele utgifter på en praktisk måte, uten at det er gjennomtenkt at den ene betaler for anskaffelsen, mens den andre betaler familiens løpende forbruk.
Det kan således være tilfeldig og urimelig om bare den ene ektefellen som bidrar direkte til anskaffelsen skal anses om eier, mens den som bidrar indirekte gjennom finansiering av forbruket ikke skal opparbeide seg eiendomsrettigheter.
Etter rettspraksis kan man derfor opparbeide seg eiendomsrett basert på indirekte bidrag gjennom betaling av forbruksutgifter, se blant annet Rt. 1966 s. 874 og Rt. 1977 s. 553.
Rettspraksis oppstiller to vilkår for at man kan erverve sameie på grunnlag av arbeid i hjemmet. For det første må begge ektefellene ha bidrag (medvirket) til anskaffelsen, enten direkte eller indirekte. For det andre må anskaffelsen av eiendelen anses som et felles prosjekt for ektefellene. Vurderingen beror ellers på en konkret helhetsvurdering.
Medvirkningskravet:
Begge de to indirekte bidragsformene, arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter, bygger på grunntanken om at ektefellen frigjør tid eller kapital for den andre. Den som bidrar indirekte påtar seg mer enn sin del av familiens konsumoppgaver og på den måtes bidrar utover sin del, slik at den andre ektefellen har mulighet til å bidra til anskaffelsen direkte.
Når den muliggjorte inntekten benyttes til investeringer, har den som har bidratt indirekte på den måten medvirket til anskaffelsen.
Rettspraksis oppstiller krav om at den av ektefellen som gjør gjeldene krav om sameieandel basert indirekte bidrag, enten gjennom arbeid i hjemmet eller gjennom betaling av forbruksutgifter, må ha medvirket til anskaffelsen av gjenstanden. Graden av medvirkning til anskaffelsen, altså den økonomiske betydningen av innsatsen i hjemmet for ervervet, vil stå sentralt i vurderingen.
Krav om at anskaffelsen er et felles prosjekt:
I tillegg til at begge ektefellene har medvirket til anskaffelsen, enten direkte eller indirekte, må anskaffelsen av eiendelen anses som et felles prosjekt for ektefellene. Dette vilkåret vil nok være oppfylt når det er tale om at eiendelen er til felles personlig bruk, jf. ekteskapsloven § 31 tredje ledd.
Enigheten rundt anskaffelsen og finansiering vil kunne være et viktig moment i vurderingen.
