MENUMENU
MENUMENU

Ektepakt

Når et ekteskap opphører må det som regel fortas et økonomisk oppgjør. Hvordan dette oppgjøret skal gjennomføres avhenger av om ektefellene har felleseie eller særeie.

Ektepakt er en avtale mellom ektefeller som normalt omhandler hvordan ektefellene skal dele formuen ved en eventuell oppløsning av ekteskapet, dersom de ønsker en annen deling enn lovens normalordning. Avtalen må følge visse formkrav for å være gyldig.

Mange avtalerettslige disposisjoner mellom ektefeller krever ektepaktsform. Dersom man ønsker å opprette en ektepakt kan det være lurt å la seg bistå av advokat slik at man er sikker på at formkravene for ektepakten er oppfylt.

ektepakt

Disposisjoner som krever ektepakt

Det er i hovedsak to type disposisjoner som må gjøres i ektepakts form. Dette er for det første dersom ektefellene ønsker å avtale særeie, slik at de avtaler seg bort fra lovens normalordning om likedeling ved oppløsning av ekteskapet. For det andre må større gaver også gjøres i ektepakts form.

Ved oppløsning av ekteskap er lovens normalordning at ektefellenes formue skal deles likt, jf. ekteskapsloven § 58. Dersom ektefellene ikke ønsker denne ordning, men ønsker at visse verdier skal holdes utenfor delingen kan man avtale at dette skal være den ene ektefellens særeie. Det innebærer at det holdes utenfor delingen ved en eventuell oppløsning av ekteskapet. Slike avtaler må gjøres i ektepakts form for å være gyldige, jf. ekteskapsloven § 42.

Dersom den ene ektefelle ønsker å gi den andre ektefelle en gave må også dette gjøres i ektepakts form for å være gyldig, jf. ekteskapsloven § 50. Dette innebærer imidlertid kun gaver som ikke regnes som «vanlige». Hvorvidt en gave kan anses som «vanlig» eller ikke, beror på en konkret vurdering i hver enkelt tilfelle, men her vil ektefellenes økonomiske stilling spille inn. For ektefeller med stor formue skal det altså mer til for at en gave ikke anses vanlig. Å gi bort fast eiendom, vil som regel ikke bli regnet som vanlig gave, og krever dermed ektepakts form.

Heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen trenger ektepakts form.

Formkrav til ektepakten

Formkrav er visse formelle krav som må være oppfylt for at ektepakten skal være gyldig. Hvilke formkrav som må være oppfylt fremgår av ekteskapslovens § 54.

For at en ektepakt skal anses gyldig må den for det første være gjort skriftlig. Avtalen kan skrives ned hvor som helst, men dersom man ønsker å tinglyse avtalen må det benyttes et særskilt skjema. Tinglysning gjøres for at avtalen skal få virkning overfor ektefellenes kreditorer. Ektepakten behøver ikke å ha overskriften «ektepakt» så lenge det fremgår klart av avtalen hva den regulerer, samt oppfyller formkravene, er dette tilstrekkelig for at det anses som ektepakt.

For det andre må ektepakten signeres av begge ektefeller. Det er ikke et krav at ektefellene signerer samtidig, men begge underskrifter må foreligge for at ektepakten skal være gyldig.

For det tredje må to vitner være tilstede når ektefellene underskriver eller vedkjenner seg sin underskrift på ektepakten. De to vitnene og ektefellene må være tilstede samtidig for dette. At alle må være tilstede samtidig hindrer at ektefellene bruker to forskjellige vitner. Men begge vitner må være godtatt av begge ektefeller. At begge vitnene er godtatt av begge ektefeller trenger ikke å fremgå av ektepakten. Vitnene anses for å være godtatt når de er tilstede for å bevitne ektepakten. Vitnene må være klar over at de bevitner en ektepakt.

Det er ikke strenge krav til hvem som kan brukes som vitner. Loven stiller kun krav til at vitnene er over 18 år, og ved «full sans og samling». Det innebærer at ektefellene kan bruke venner eller familie som vitner, mange bruker dessuten advokat til å sette opp ektepakten og bruker dem da samtidig som vitne. Men dersom ektepakten også inneholder disposisjoner som krever testaments form er det viktig å være obs på at det da gjelder vise habilitetskrav til vitnene, slik at man i disse tilfellene ofte ikke vil kunne bruke nær familie som vitner. Hvilke habilitetskrav som gjelder for testaments form fremgår av arveloven § 61.

For det fjerde må også vitnene signere ektepakten mens ektefellene er tilstede.

Dersom ektepakten bare er til fordel for en av ektefellene, er ektepakten gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Dersom ektefelle A ønsker å tilgodese ektefelle B i en ektepakt, trenger altså ikke ektefelle B medvirke ved å være tilstede og skrive under ektepakten. De resterende formkravene må imidlertid være oppfylt.

Oppfyller ektepakten formkravene er den bindende for ektefellene og deres arvinger. Man trenger altså ikke å tinglyse en ektepakt, med mindre man ønsker rettsvern ovenfor kreditorer, jf. ekteskapsloven § 55.

Ekteskapsloven § 54 lyder slik:

«Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger».

Virkningene av at formkravene ikke er overholdt

For at ektepakten skal være gyldig må den være opprettet i samsvar med formkravene nevnt ovenfor. Dersom noen av disse formkravene ikke er oppfylt vil ektepakten anses ugyldig. Selv små feil vil her virke inn. At en ektepakt er ugyldig innebærer at den ikke får rettsvirkninger. Har et ektepar for eksempel avtalt fullstendig særeie, i en ektepakt som ikke oppfyller formkravene etter ekteskapsloven § 42, innebærer dette at de faller tilbake på lovens normalordning, nemlig felleseie.

Rettsvernsreglene

I utgangspunktet vil en ektepakt være gyldig så lenge formkravene for ektepakt er fulgt. For at en ektepakt skal være gyldig ovenfor ektefellenes kreditorer kreves det imidlertid at ektepakten tinglyses. Tinglysningen skjer i ektepaktregisteret i Brønnøysund. Dersom man ønsker å tinglyse ektepakten må det gjøres ved at man oppretter ektepakten på et særskilt skjema beregnet for dette. Skjemaet kan lastes ned gratis fra Brønnøysundregisterets hjemmesider.

For visse typer eiendom har loven egne regler om tinglysning. Dette gjelder blant annet for fast eiendom. Av ekteskapsloven § 55 annet ledd følger det at for eiendeler som krever særskilt tinglysning for at overdragelse skal være gyldig må reglene for dette følges.

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Karoline Tandberg
Advokatfullmektig
Epost:
Mobil:

Sentrale rettsvirkninger av ekteskapet

Kontakt oss