MENUMENU
MENUMENU

Om familierett

Familieretten er et stort rettsområde som i vid forstand omfatter alle rettsregler som gjelder familieforhold. Det vil si forholdet mellom ektefeller, samboere, foreldre og barn mv.

Familieretten har også en side mot arveretten ved den ene ektefelles eller samboers død. I disse tilfellene vil det ofte vil være nødvendig å klargjøre skifte mellom ektefellene før man beregner arven, såkalt sammensatte skifter.

Ektefellenes rettslige stilling er regulert i lov av 4.juli 1991 nr. 47, lov om ekteskap (ekteskapsloven).

Sentralt i familieretten står rettsreglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap, reglene om ektefellenes formuesforhold i ekteskapet, herunder inngåelse av ektepakter, reglene om de økonomiske forholdene mellom ektefellene, slik som ektefellenes gjensidige underholdningsplikt, og reglene om hvordan formuen skal deles ved ekteskapets oppløsning.

Barneretten regnes som en del av familieretten, selv om barneretten også er et eget fagfelt.

om familierett

Inngåelse av ekteskap utløser flere rettsvirkninger

Inngåelse av ekteskap utløser flere økonomiske rettsvirkninger. Ektefellene får blant annet en gjensidig arverett etter loven og rett til å sitte i uskiftet bo etter arveloven kapittel II og III. Ektefellene blir også underlagt en gjensidig underholdsplikt så lenge ekteskapet består.

Ekteskapet utløser også flere offentligrettslige virkninger, som for eksempel samordning av pensjon og skatterettslige virkninger som at ektefellene skal liknes under ett.  Videre skiller ofte reglene i trygde- og velferdsretten på vedkommende sivilstatus.

En viktig rettsvirkning av ekteskapet er likedelingsprinsippet.

Ekteskapet medfører flere økonomiske rettsvirkninger. Ekteskapet skiller seg i så måte ut fra samboerskap ved at ektefellene inngår i et økonomisk fellesskap.

En viktig rettsvirkning er blant annet likedelingsprinsippet. Prinsippet om at midler som opparbeides under ekteskapet anses som felleseiemidler som er gjenstand for likedeling med mindre man har avtalt særeie eller kan holde midler utenfor deling gjennom retten til å skjevdele midler mv.

Ekteskapslovens regler om likedeling gjelder uavhengig av hvem som har tjent mest under samlivet eller hvem som eier de enkelte gjenstandene. I forarbeidene til ekteskapsloven fremheves hensynene bak prinsippet om likedeling (NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov – del II) s. 77 flg.

«At likedelingsregelen fremdeles peker seg ut som den naturlige hovedregel, skyldes flere forhold.

I flertallet av ekteskap har partene forholdsvis lite ved ekteskapets inngåelse. Det de eier ved samlivsbruddet, vil derfor normalt være verdier som er skapt under samlivet ved felles innsats, om enn av forskjellig karakter. Særlig hvor en ektefelle helt ut eller for det vesentlige har hatt sin arbeidsplass i hjemmet, fremstiller likedelingsregelen seg som den rimelige og rettferdige regel. Den tar konsekvensen av det faktiske økonomiske fellesskap og den arbeidsdeling ektefellene har praktisert. Den som arbeider med hjem og barn, skaper verdier som raskt forbrukes, av begge ektefeller og deres barn. Rimelighet tilsier da at den hjemmearbeidende får andel i den oppsparing som skjer på grunnlag av den annen ektefelles pengeinntekter.

I forarbeidene til gjeldende ektefellelov ble da også likedelingsregelen fremhevet som en regel som først og fremst skulle sikre den hjemmearbeidende hustru. Den gang var det i større utstrekning naturlig at en ektefelle var hjemmearbeidende. Forholdene er annerledes i dag. Men fremdeles kan det bli nødvendig at én ektefelle er hjemme i kortere eller lengre perioder. Mange kvinner har heller ikke full dags arbeid utenfor hjemmet Mange forhold spiller inn her – hensynet til barna, manglende arbeidsmuligheter, mangel på barnehager, ektefellers gjensidige omsorg for hverandre i tilfelle av sykdom og uførhet m.v. Og selv om det ikke har vært nødvendig at én ektefelle er hjemme, kan de ha vært enige om dette som den naturlige eller beste ordning for dem. At den ektefelle som under slike forhold har anvendt sin arbeidskraft i hjemmet, skulle komme vesentlig dårligere ut av det økonomiske oppgjør enn den ektefelle som har hatt kontantinntektene, fremstiller seg som lite rimelig forsåvidt angår de verdier som er skapt mens ekteskapet/samlivet har bestått.

Hvor begge ektefeller har hatt egne arbeidsinntekter, kan likedelingsregelen stille seg noe annerledes. Men også i disse tilfelle praktiserer ektefeller i vid utstrekning en felles økonomi. En likedelingsregel vil for dem bidra til å fjerne tvistigheter om hva hver av dem eier (har «brakt inn»). Under ekteskapet blir det ikke nødvendig å skille mellom mitt og ditt, hva ektefeller flest heller ikke gjør. Ved separasjon og skilsmisse slipper man den nøyaktige rekonstruksjon av eierforholdene som ellers ville ha vært nødvendig. Det blir med en likedelingsregel også av underordnet betydning hva hver av ektefellene har tjent, og hvorledes de faktisk har innrettet sin økonomi. At en ektefelle har hatt større inntekter enn den annen, gir ikke, og bør normalt ikke gi grunnlag for noen annen delingsnorm enn likedeling».

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Karoline Tandberg
Advokatfullmektig
Epost:
Mobil:

Kontakt oss

Advokat oslo
        
MENUMENU