MENUMENU
MENUMENU

Gjeldsavleggelsen

Gjennom et liv og et ekteskap vil ektefellene normalt ha stiftet gjeld. Dette kan være gjeld i forbindelse ved kjøp av bolig, bil, studielån eller annen gjeld. Ektefellene kan ha stiftet gjeld hver for seg eller sammen. Når et ekteskap skal oppløses skal det foretas en deling av ektefellenes formue som er felleseie, jf. § 58 første ledd. Gjennomføringen av delingen innebærer at hver av ektefellenes formue vurderes for seg, og den enkelte ektefelle får i utgangspunktet krav på halvparten av den andres formue. Men før hver av ektefellenes formue går til deling har ektefellene som utgangspunkt rett til å trekke fra gjeld, jf. ekteskapsloven § 58 første ledd, men dette er kun et utgangspunkt. I hvilken grad man kan trekke fra gjeld av formuen som skal gå til likedeling avhenger av hva slags formuesordning ektefellene har, samt hva slags gjeld det er tale om, dette reguleres nærmere i bestemmelsens andre og tredje ledd.

De to formene for formuesordning et ektepar kan ha er for det første de tilfellene der ektefellene kun har felleseie, altså slik at hele formuen deres går til likedeling. De andre tilfellene er der ektefellene i tillegg til felleseie også har formue som skal holdes utenfor delingen enten grunnet særeie eller skjevdeling.

Det er den gjeld ektefellene hadde på skjæringstidspunktet det kan gjøres fradrag for, jf. ekteskapsloven § 60. Gjeld ervervet etter denne tid kan således ikke trekkes fra formue som skal til likedeling.

Avgjørende for hva hver ektefelle kan kreve fradrag for, er det vedkommende har i gjeld på skjæringstidspunktet. Når det kommer til gjeld ektefellene har pådratt seg sammen er det det interne forholdet mellom ektefellene som er avgjørende for hva ektefellene kan gjøre fradrag for.

Gjeldsavleggelsen hvor ektefellen bare har formue som er felleseie, og heller ikke eiendeler som skal skjevdeles

I de tilfeller hvor ektefellene bare har formue som er felleseie, og heller ikke eiendeler som skal skjevdeles etter § 59, kan ektefellene fullt ut gjøre fradrag for den gjeld de har, jf. ekteskapsloven § 58 andre ledd. Hva slags gjeld det er tale om er uten betydning.

Dersom ektefelle A har en brutto formue på 600 000 kr, og en gjeld på 300 000 kr, mens ektefelle B har en brutto formue på 300 000 kr og gjeld på 250 000, vil det gå 300 000 kr til deling fra ektefelle A og 50 000 kr fra ektefelle B. Til sammen vil deres netto felleseie utgjøre 350 000 kr som deles likt på de to ektefellene. En ektefelle som har mer gjeld enn formue kan ikke ta fra den andre ektefelles formue for å dekke sin gjeld. Bruker man eksemplet ovenfor, men forutsetter at ektefelle B har en gjeld på 400 000 kr, kan ektefelle B bruke hele sin formue til å dekke sin gjeld, men vedkommende sitter fortsatt igjen med en gjeld på 100 000 kr. Det går altså null kroner til deling fra ektefelle B og 300 000 kr fra ektefelle A som deles likt mellom ektefellene.

Fradrag for gjeld der ektefellene også har formue som skal holdes utenfor likedelingen

I tilfeller der ektefellene også har formue som skal holdes utenfor likedelingen, oppstår spørsmålet i hvilken grad man da kan trekke fra gjeld av formuen som skal gå til likedeling. Svaret på dette vil avhenge av hvilken type gjeld det dreier seg om. Disse tilfellene reguleres av ekteskapsloven § 58 tredje ledd. Man skiller mellom fem ulike tilfeller hvor muligheten for å gjøre fradrag for gjeld varierer.

Det første tilfellet er der en ektefelle har gjeld som er stiftet i forbindelse med erverv eller påkostninger av eiendeler som er en del av felleseiet. I disse tilfellene kan man fullt ut gjøre fradrag for gjelden i formue som er felleseie, jf. ekteskapsloven §58 tredje ledd bokstav a. Gjennomføringen av gjeldsfradraget vil her gjøres på samme måte som i eksemplet ovenfor i punkt 12.2.

Det andre tilfellet er der gjelden er stiftet i forbindelse med erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller skal skjevdeles. I disse tilfellene kan man kun gjøre fradrag for gjeld dersom den totale verdi av særeiemidlene og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke den aktuelle gjelden, jf. ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b. Begrunnelsen for denne regelen er at man ikke ønsker at en av ektefellene skal bli insolvent etter en skilsmisse.

Et eksempel kan illustrere regelen. Ektefelle A har en hytte i særeie. I forbindelse med en oppussing av hytta tar ektefelle A opp et lån på 800 000 kr. På skjæringstidspunktet har hytta kun en verdi på 700 000 kr, og gjelden er den samme. I dette tilfelle kan ektefelle A trekke fra den overskytende gjelden på kr 100 000 fra vedkommendes formue som skal gå til likedeling, ettersom gjelden ikke dekkes av særeiemidlene. Har ektefelle A imidlertid også en bil i særeie til en verdi av kr 200 000, kan vedkommende ikke trekke fra kr 100 000 fra formuen som skal gå til deling, ettersom den totale verdien av ektefelle A sitt særeie kan dekke gjelden.

Det tredje tilfellet er der gjelden referer seg til eiendeler som kan holdes utenfor delingen etter §61 bokstav b eller c. Hvilke eiendeler dette er utdypes i punkt 14, men i hovedsak vil dette være eiendeler eller rettigheter av personlig karakter for en av ektefellene, slik at det vil være naturlig for vedkommende å beholde denne selv. Gjeld knyttet til slike eiendeler eller rettigheter skal kun dekkes av felleseiemidler dersom de verdier som ligger i skjevdelings – eller særeiemidlene ikke strekker til for å dekke gjelden til den aktuelle eiendelen. Her blir gjeldavleggelsen som i eksemplet i avsnittet ovenfor, men gjelden knytter seg altså til en rettighet eller eiendel som nevnt i ekteskapsloven § 61 bokstav b eller c.

Det fjerde tilfellet dreier seg om gjeld som er pådratt ved utilbørlig atferd ovenfor den andre ektefellen. Dette vil typisk være gjeld som ikke har skapt noen aktiva post. For eksempel dersom en ektefelle har gjeld knyttet til gambling eller liknende. Slik gjeld kan vedkommende ektefelle kun trekke fra formuen som skal gå til likedeling dersom vedkommende ikke har særeie eller skjevdelingsverdier som dekker gjelden, jf. ekteskapsloven §58 tredje ledd bokstav b.

Det femte og siste tilfellet vil være annen gjeld enn det som er nevnt i de fire tilfellene ovenfor. Slik annen gjeld vil typisk være studielån eller forbrukslån. I disse tilfellene kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del, jf. ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c. Hva som utgjør en forholdsmessig del kan best illustreres med et eksempel. Ektefelle A har felleseiemidler til en verdi av 400 000 kr, disse skal gå til deling. Vedkommende har en hytte til en verdi av 700 000 kr og et maleri til en verdi av 100 000 kr, begge i særeie. I tillegg har ektefelle A en forbruksgjeld, som anses som «annen gjeld» på 500 000 kr. Ektefelle A sine felleseiemidler som skal gå til deling er 400 000 kr, og hun skal holde utenfor delingen 800 000 kr, ettersom maleriet og hytta er særeie. Forbruksgjelden på 500 000 kr skal deles forholdsmessig på verdiene som skal deles og verdiene som skal holdes utenfor. Dette innebærer at 1/3 av gjelden skal gå til fradrag fra felleseiemidlene, og 2/3 skal gå til fradrag fra særeiemidlene.

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Karoline Tandberg
Advokatfullmektig
Epost:
Mobil:

Deling av formue ved separasjon og skilsmisse

Kontakt oss

Advokat oslo
        
MENUMENU